Veivalg for autorisasjonsarbeidet

Nyhetsartikkel
Skrevet av Gaute K. Andersen

Arbeidet med profesjonaliseringen av musikkterapi fortsetter. Diskusjoner rundt autorisasjon, spesialisering og organisasjonsstruktur står sentralt. Hvordan navigerer feltet mellom institusjonelle krav og politiske realiteter? Tidsskriftet Musikkterapi har undersøkt status og veien videre.

Tekst: Gaute K. Andersen

Publisert: 17.04.2026. Anslått lesetid: 13 minutter

Enten det handler om autorisasjon for musikkterapeuter, etablering av spesialistutdanning, økt utdanningskapasitet, eller en tredje musikkterapiutdanning melder det seg behov for å samarbeide på tvers.

Firepartssamarbeidet er et langvarig samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Norges musikkhøgskole (NMH), fagforeningen Creo, og Norsk forening for musikkterapi (NFMT).

Kaja Elise Enge er styreleder i Norsk forening for musikkterapi, som har en koordinerende rolle i firepartssamarbeidet. Hun omtaler det som en samarbeidsstruktur.

Ikke gitt hva partene skal gjøre når

– Vi har akkurat hatt møte hvor vi diskuterte hvordan vi skal prioritere. Vi har tatt utgangspunkt i spesialistutredningen fra 2020 som blant annet konkluderte med at spesialisering bør komme først, og at spesialisering kan bidra i prosessen mot autorisasjonssøknad senere. For meg og Gisle Fuhr, ny daglig leder i NFMT, så har det vært viktig å gjøre noen tydelige prioriteringer, sier hun.

– Samarbeidet handler om å samkjøre det vi gjør og om å informere hverandre om hva som skjer, på ulikt hold, sier hun.

Representanter fra partene møtes normalt en dag i året og setter av én arbeidsdag. Det har kommet flere initiativ forankret i samarbeidet, blant annet spesialistutredningen (2020) og et autorisasjonsutvalg (2022).

Om saken

Saken handler først om autorisasjonsutvalget og autorisasjonsspørsmålet. Senere i saken står det mer om spesialistutredningen. Hvordan arbeider aktører med de store spørsmålene og hva betyr det for firepartssamarbeidet. Et sentralt spørsmål er det organisatoriske forholdet mellom Norsk forening for musikkterapi og Creo, i firepartssamarbeidet. Vil NFMTs interesser kunne ivaretas gjennom Creos Fagpolitiske utvalg når samarbeidet ikke er formalisert?

Autorisasjonsspørsmålet og anerkjennelse av profesjonen er også fremme i arbeid som skjer i Europa, i den europeiske konføderasjonen av musikkterapiorganisasjoner (EMTC). Tone Leinebø Steinhardt, både sykepleier og musikkterapeut, uttaler seg som landsrepresentant til EMTC.

    • Å oppnå autorisasjon for musikkterapeuter som helsepersonell har vært forsøkt før. Første søknad ble sendt i 2010. Dette har blitt omtalt som en «milepæl i profesjonshistorien til musikkterapi» (Eide & Ruud 2023). Det var en fireårig prosess.

    • 2010: Norges musikkhøgskole (NMH), i samråd med Universitetet i Bergen (UiB), Norsk forening for musikkterapi (NFMT) og Musikernes fellesorganisasjon (MFO, nå Creo), sendte en autorisasjonsanmodning til Helsedirektoratet.

    • 2012: Helsedirektoratet anbefalte ikke autorisasjon. Helse- og omsorgsdepartementet åpnet for innspill, men konkluderte senere med at musikkterapeuter ikke skulle autoriseres som helsepersonell.

    • 2013-2014: Det oppsto diskusjoner om kommunikasjon og prosesser mellom aktørene og departementet. Til slutt ble det besluttet at autorisasjonsanmodningen ikke ville tatt til følge.

    • 2022/2023: NFMT og Creo tok initiativ til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet, men fikk avslag på sin møteforespørsel.

Spørsmål om veivalg

– Det er mange land hvor musikkterapeutene har autorisasjonen på plass, men hvor de likevel opplever vanskelige arbeidsforhold, sier hun.

Steinhardt ble valgt på NFMTs årsmøte i 2022. Hun har deltatt i EMTCs «Recognition Action Team», hvor ulike spørsmål om profesjonens anerkjennelse, autorisasjon og lovgivning i enkeltlandene tas opp til diskusjon. Her har hun vært opptatt av autorisasjonsspørsmålet. Hun tar til orde for at det trengs en autorisasjon for musikkterapeuter i Norge, som offentlig helsepersonell. Det finnes imidlertid ulike nivåer av en slik autorisasjon: I autorisasjonen for psykologene finnes krav om vedlikehold og spesialistutdanning, mens sykepleiere beholder sin autorisasjon uten slike krav.

– Et slikt valg vil være førende for hvordan profesjonen vil utvikle seg. Det er et sammensatt valg, sier Steinhardt.

Nye europeiske anbefalinger om utdanningene

Et manglende klinisk fokus i utdanningen ble nevnt da Helsedirektoratets ga sitt avslag på autorisasjonsanmodningen på 2010-tallet.

Steinhardt viser til EMTCs nylige anbefalinger om standarder for europeiske musikkterapiutdanninger: «Recommended Competence-based Standards for Music Therapy Training in Europe» (2025).

– Det arbeidet anser jeg som viktig inn mot autorisasjonsprosessen. Når vi har de europeiske retningslinjene for utdanningene, er det lurt å bruke disse. Da kan vi i autorisasjonssøknaden vise til andre medlemsland som har autorisasjon, sier Steinhardt.

Steinhardt er opptatt av Norsk forening for musikkterapis rolle i autorisasjonsspørsmålet. Hun foreslår en grundig diskusjon hvor autorisasjonssøknad blir tatt opp på nytt.

– Det bør være et utvalg som arbeider med autorisasjonssøknad med en frist, et mandat, og som ser an hvem som bør involveres og hva behovet er hos medlemmene i NFMT, sier Steinhardt.

Hvor står autorisasjonsarbeidet i 2026?

Forbundslederen Hans Ole Rian, avbildet med briller, mørk høyhalset genser og dressjakke, foran et høyt bygg i Oslo.

Foto: Ihne Pedersen / Creo

Hans Ole Rian (t.h.) uttaler seg som representant for autorisasjonsutvalget, satt ned av firepartssamarbeidet. Han er forbundsleder i Creo - forbundet for kunst og kultur og deltar på møter i firepartssamarbeidet. Han sier det er en lang tradisjon for et slikt samarbeid.

Creo ser på seg selv som et verktøy som kan bistå i søknadsprosessen. Fagforeningen bistod ved første autorisasjonssøknad i 2009/10, da som Musikerenes fellesorganisasjon (MFO).

Rian antyder at det er bevegelse i autorisasjonsspørsmålet, og håper at det på et tidspunkt blir sendt en ny autorisasjonssøknad på et punkt. Rian sier likevel at autorisasjonsarbeidet ikke er en høyaktuell sak nå.

– Vi avventer hva foreningen og fagpersonene faller ned på. Det ligger nå hos Norsk forening for musikkterapi som må diskutere med seg selv og finne ut hva den vil, sier han.

Creo kan tilrettelegge for ny søknad

Rian legger til at om feltet konkluderer med at det skal sendes en ny søknad, så kan Creo tilrettelegge arbeidet, som tidligere. Foruten å beskytte klienter mot skadelig praksis, ser Rian for seg at autorisasjon for musikkterapeuter kan øke anseelsen og heve faget og utøvernes status i helsevesenet og kanskje også bidra til mer satsning innad i hver helseinstitusjon. For fagforeningen Creo handler det også om lønnsplassering for arbeidstakere.

– Vi må imidlertid se an den politiske situasjonen. Forrige gang vi tok kontakt, kom det meldinger fra Helse- og omsorgsdepartementet om autorisasjonssystemet som gjorde at det ikke var aktuelt med ny søknad, sier han.

Autorisasjon som en del av helsesektor-logikk

EMTC-representanten Steinhardt mener at autorisasjonen bør utformes på en slik måte at musikkterapeuter kan arbeide meningsfullt på tvers av kontekster, inkludert i pedagogiske settinger.

– I likhet med helsesykepleiere mener jeg at man som musikkterapeut fortsatt bør kunne være helsepersonell i pedagogiske kontekster. Det unike for musikkterapeuter er det musikkterapeutiske blikket, selv om man er i en pedagogisk kontekst. Her finnes det nok ulike meninger om å bruke skolesektoren som eksempel i diskusjon om autorisasjonssøknad, sier Steinhardt.

I likhet med Steinhardt, viser Rian også til diskusjoner rundt autorisasjonssøknaden som bør tas. Skal autorisasjonen gjelde for alle musikkterapeuter, eller skal man kun søke dette når man skal arbeide i helsesektoren? spurte Rian.

– Kanskje du ikke behøver å søke autorisasjon hvis du for eksempel skal arbeide i kulturskole? Det er et spørsmål som må tas stilling til i søknaden og en diskusjon som kan tas, sier Rian.

– Hvor ligger arbeidet med autorisasjonssøknad nå?

– Når det gjelder det faglige, og koordineringen av det faglige er det en rolle som foreningen har, og bør ha. Eierskap til det faglige, det må ligge hos Norsk forening for musikkterapi og utdanningsinstitusjonene, sier han.

Ulike organisasjonskontekster

Spørsmålet om autorisasjon peker her mot hvordan musikkterapeuter opererer ulikt på tvers av sektorer. I Eide og Ruuds (2023) forskningsartikkel om profesjonsutviklingen i norsk musikkterapi, ble det fremhevet at ulike organisasjonskontekster kan ha forskjellige forventninger og logikker. Det er ikke gitt at autorisasjon som helsepersonell vil gi den ønskede profesjonsutviklingen innen felt med andre logikker. I diskusjonsdelen skrev forfatterne:

«Strategier som fremmer legitimering i en organisasjonskontekst dominert av en medisinsk logikk, vil kanskje ha begrenset virkning i møtet med en organisasjonskontekst dominert av en pedagogisk logikk, og motsatt.»

Fra autorisasjon til spesialisering

Hans Ole Rian ser autorisasjonsspørsmålet i sammenheng med etablering av spesialistutdanning.

– Skal vi gå for en spesialiseringsstrategi? Hvilken spesialisering, til hva da? Vi ser andre typer helsepersonell som leger og psykologer og sykepleiere har spesialiseringsordninger. I forlengelse av det, hvem skal tilby disse utdanningene, og hvordan skal dette finansieres? spør han.

Tre steg: spesialistutdanning som profesjonsstrategi

Spesialistutredningen gav i 2020 sine anbefalinger. Dokumentet beskriver mulige veier videre for etablering av spesialistutdanning innen musikkterapi. I sitt sammendrag peker utvalget på at en «kvalitetssikring av profesjonens utvikling kan arbeides med i tre steg», der første steg er etablering av spesialistutdanning, andre steg autorisasjon som helsepersonell, og tredje steg er myndighetsgodkjenning.

En spesialistutdanning, selv innenfor psykisk helse og rus, kan bistå i prosessen mot en senere autorisasjonssøknad som vil komme hele profesjonen til gode, hevdet utvalget i 2020.

«Strategisk samordning i firepartssamarbeidet»

Utredningen pekte på et annet moment som vedrører partene i firepartssamarbeidet.

Opprettelse og drift av en spesialistutdanning vil kunne kreve behov for koordinering av felles innsats. Det vil kunne forutsette en annen samarbeidsform enn dagens struktur.

For i 2026, som i 2020, er firepartssamarbeidet uten formell makt. Firepartssamarbeidet omtales som en samarbeidsstruktur, eller som et «uformelt samordningsorgan». Styreleder i NFMT beskrev dagens situasjon:

– Eventuelle vedtak må gjøres innad i de ulike organisasjonene. Om vi i firepartssamarbeidet tenker rundt det å samarbeide rundt autorisasjonsspørsmålet for eksempel, så vil vi måtte ta det tilbake til styret, årsmøtet og medlemmene i NFMT, sier Kaja Elise Enge.

Mot formalisering

Som nevnt, antydet spesialistutredningen at et «samarbeid om å etablere en spesialistutdanning vil være avhengig av mer formaliserte vedtaksprosedyrer» (pkt. 8.5 i utredningen). Om det skal lages en spesialistutdanning, trenger firepartssamarbeidet å utvikle måter å fatte vedtak på. Dermed handler det om en formalisering.

I spesialistutredningen ble det foreslått en vedtaksprosedyre, som vil si en framgangsmåte for å få gjort forpliktende vedtak. Uten dette, påpekte utvalget, vil det være en risiko for at prosessen vil kunne strande, eller bli vesentlig forsinket fordi det blir «for mange vedtak som skal samordnes.» (s. 77).

  • Et utvalg bestående av Brynjulf Stige, Wolfgang Schmid, Hans Petter Solli og Gro Trondalen leverte sin utredning i 2020. Det var tilknyttet en rundebordsdiskusjon på en innspillskonferanse året før, og det kom flere debattinnlegg i forbindelse med lanseringen av utredningen. Den munnet ut i flere anbefalinger. Utvalget oppsummerer dette i 14 anbefalinger på side 5. Selve utredningen er på totalt 90 sider. (https://www.musikkterapi.no/s/Utredning-spesialistutdanning-musikkterapi.pdf)

…og forenkling av prosesser

I utredningen antydes måter å forenkle prosessen på. Et forslag er at det skulle først gjøres vedtak i utdanningene, før framlegging for Creo.

Men ikke nødvendigvis hos NFMT. Forutsetningen for dette forslaget er at musikkterapeutenes Fagpolitisk utvalg i Creo kunne tjene som representant for NFMTs interesser.

Mangel på formell representasjon av NFMTs interesser i Fagpolitisk utvalg kan føre til utfordringer når det gjelder en formalisering av vedtaksprosedyrer i firepartssamarbeidet.

Utløpt samarbeidsavtale mellom NFMT og Creo

Samarbeidsavtalen mellom NFMT og Creo hadde som mål å formalisere samarbeidet mellom de to organisasjonene. Avtalen beskrev felles mål, ansvarsforhold, og samarbeidsformer, og ble omtalt som et viktig steg. Den ble først tegnet i 2012, fornyet i 2016 og skulle fornyes i 2020.

Så kom pandemien. Siden den gang har samarbeidet fortsatt, men uten en formell avtale.

Samarbeidsavtalens del A

«1 representant fra NFMT velges til å sitte i MFOs arbeidsgruppe for musikkterapeuter», stod det i Samarbeidsavtalens del A.

Dette bidro til å sikre en formell og direkte forbindelse mellom de to organisasjonene. Slik kunne NFMTs interesser bli representert inn i Creo.

Uten slik representasjon, kan den foreslåtte forenklingen av vedtaksprosedyrer i firepartssamarbeidet by på utfordringer.

Fagpolitisk utvalg

Selv om samarbeidsavtalen formelt sett er utløpt, har det har vært et utstrakt samarbeid mellom Creo og NFMT i etterkant.

Fagpolitisk utvalg har vært en støtte for Creo i saker som angår musikkterapeuters virksomhet, forteller Christine Wilhelmsen. Hun er tidligere styreleder i NFMT og mangeårig representant til Fagpolitisk utvalg for musikkterapeuter i Creo.

– Wilhelmsen, hvordan har medlemmer blitt valgt inn i Fagpolitisk utvalg?

– Foreningen har rekruttert over sosiale medier og vi har spurt fagpolitisk interesserte medlemmer som har tatt kontakt med oss i foreningen, sier hun.

Utvalgssaker har handlet om stillingsannonser, lønn og arbeid med de yrkesetiske retningslinjene i 2022.

Wilhelmsen beskriver at det til tider har vært krevende med rekruttering til utvalget.

Flere medlemmer har den siste tiden avsluttet sitt mangeårige engasjement. Utvalget står nå uten en leder og Wilhelmsen er alene som aktivt medlem i Fagpolitisk utvalg.

NFMT står dermed uten en formell representant i Fagpolitisk utvalg. I år skal yrkesetiske retningslinjer for musikkterapeuter revideres av Creo. Arbeidet er ikke påbegynt.

Mangelen på en formell samarbeidsavtale og utfordringene med representasjon i Fagpolitisk utvalg illustrerer behovet for en tydeligere struktur og mandat for NFMT. Spørsmålet blir hvordan foreningen skal ivareta medlemmenes interesser fremover. I denne konteksten har ideen om å omgjøre NFMT til en profesjonsforening på ny blitt aktualisert.

Spissing av foreningens mandat

I 2020 tok Unni Johns og Even Ruud til orde for at NFMT burde bli en profesjonsforening. De satt dette i sammenheng med spesialistutredningen.

Denne våren, seks år etter, kommer det et forslag om å gjøre om NFMT til en profesjonsforening opp på årsmøtet.

– Kaja Elise Enge, på årsmøtet skal det diskuteres «et forslag om at foreningen spisser sitt mandat til å i større grad rette seg mot musikkterapeuter som profesjonsgruppe.» Hva innebærer det?

– Det kommer et forslag om å skifte organisasjonsform fra interesseforening til profesjonsforening. Slik vi ser det, har vi operert som profesjonsforening i praksis ganske lenge. Flesteparten av medlemmene er musikkterapeuter: Vi er opptatt av deres arbeidssituasjon og musikkterapiens rolle i samfunnet. Vi tenker at å skifte organisasjonsform vil hjelpe å tydeliggjøre vår praksis, i tillegg til å legitimere måten vi arbeider med fagpolitiske spørsmål på, sier Enge.

EMTC-representanten Tone Leinebø Steinhardt stiller seg positiv til den foreslåtte endringen. Hun tror den vil bidra til å løse utfordringer profesjonen står overfor.

– Jeg syns vi bør bli en profesjonsforening, om det lar seg gjøre på en god måte, sier hun.

Steinhardt trer av i sin rolle som EMTC-representant, og det skal velges ny representant på årsmøtet i NFMT.

Prioriteringer

Som en del av det årvisse arbeidet, legger styret i NFMT fram forslag til ny handlingsplan:

– Det står at vi vil prioritere både autorisasjon og spesialistutdanning, der blant annet første kulepunkt beskriver det å etablere videre- og spesialistutdanning som et prioritert tiltak. Prioriteringen av foreningens arbeid er ikke bestemt, det skjer til årsmøtet. Vi forholder oss til handlingsplanen og det som blir vedtatt der, avsluttet Enge, som oppfordrer til deltakelse i ordskiftet og på årsmøtet.

gka@tidsskriftetmusikkterapi.no

Gaute K. Andersen
Neste

FALCO-prosjektet under press: Opprop, partnerflukt og strid om israelsk samarbeid