Fagmiljøets ansvar må komme frem i etableringshåndboken
Tveits innlegg er en respons til tidligere argumentasjon om hvorfor prosedyrer ikke ble inkludert i håndboken. Det påpeker behovet for å møte nasjonale krav og lovverk. Tveit kritiserer blant annet tolkningen av ansvar for prosedyrer som noe som er lagt på virksomhetsledelsen, og ikke på musikkterapeuter. Videre oppfordrer han til et nasjonalt arbeid for å etablere et bedre grunnlag for musikkterapeutisk behandling. Dette inkluderer muligheten for å utvikle nasjonalfaglige retningslinjer for musikkterapi.
Illustr.: Andrii Yalanskyi/Adobe Stock
Prosedyrer for musikkterapi i kommunalt psykisk helsetilbud for barn, ungdom og familiar: Legitimitet og struktur
Kaja Elise Enge beskriver prosedyreutvikling for musikkterapi ved kommunale tjenester for barn og unge i Bergen kommune (Barne og familiehjelpen). Rammer for arbeidet fremheves. Hun reflekterer over prosessen rundt prosedyreutvikling som startet i 2020, og kommer til at “det er nyttig med fokus på prosedyrar eller liknande forpliktande praksisbeskrivingar. Samtidig må slike anbefalingar baserast på erfaring.”
Foto: Kaja E. Enge. Privat
Musikkterapi i funksjonshemmede barn og unges oppvekst
Metell, Krüger, Tuastad og Hjørnevik "erkjenner at temaer som psykisk helse og barnevern har fått mer oppmerksomhet enn funksjonsnedsettelser og tilrettelegging". De går videre inn på bakgrunnen for navneomleggingen av et emne ved musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet og diskuterer begrepsbruk, og betydningen av arbeidet med barn og unge.
Navnet på det nye emnet, og et skifte i fokus i utdanningene, var blant annet tema for Kalleberg og Brennskag Nettums kronikk (2024) og i debatten som fulgte.
Maren Metell (Foto Rodolfo Camilo Vieira/UiB), Viggo Kruger (Foto Bjarte Bjørkum/UiB), Lasse Tuastad (Foto UiB), Kjetil Hjørnevik (Foto UiB)
Ja takk til godt gjennomtenkte prosedyrer for musikkterapi
Bjotveit skriver om forholdet mellom den medisinske og den kontekstuelle modellen i sitt innlegg til diskusjonen som Tveit startet med sin kronikk. Bjotveit er representant for psykisk helse i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.
Bjotveit skriver: “Jeg vil trekke frem en side ved arbeidet med prosedyrer jeg mener vi bør være ekstra bevisste på. Nemlig at prosedyrer kan være avslørende for hvordan en profesjon forstår helse og endringsprosesser i terapi.”
Bilde: Alexander Bjotveit. Foto: Lars Kristian Steen.
Musikkterapi i helsetjenestene: Veier mot etablering og kvalitet
“Om flere institusjoner skulle velge å etablere skriftlige prosedyrer, vil det være naturlig å vurdere om dette skal inn i fremtidige utgaver av etableringshåndboka.”
Forfatterne av Etableringshåndboka, Kielland, Solli og Trondalen svarer på Tveits kronikk.
FOTO:
Øverst fra v.: Gro Trondalen (Privat), Hans Petter Solli (Charlotte Wiig / NMH). Nederst: Torhild Kielland (Kai Nygård)
Det nødvendige steget fra gode intensjoner til prosedyrer — musikkterapeutisk behandling i spesialisthelsetjenesten
I kronikken argumenterer Haakon R. Tveit for at prosedyrer for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten er nødvendig, og viser til gode erfaringer i Helse Fonna. Tveit etterspør tydeligere prosedyre-tenkning i Etableringshåndboken (2024).
Foto: Adobe Stock / Steffen Kögler
Uten psykoseretningslinje, men mye å støtte seg til
“Vi tror ikke musikkterapeuter som jobber i psykisk helsefeltet vil bli påvirket i særlig grad av at psykoseretningslinjene nå er avpublisert”, skriver Hans Petter Paulen Solli (NMH) og Brynjulf Stige (UiB), i en kommentar til nyheten.
Foto: Hans Petter Paulen Solli. NMH/Charlotte Wiig