Blir studentene på masterutdanningene ved Universitetet i Bergen og Norges musikkhøgskole rustet for arbeidshverdagen som musikkterapeut?
Innlegg og innspill gir uttrykk for avsenders oppfatninger.
Av:
Claire Ghetti & Monika Overå
Publisert: 20.04.2026
Dette er en invitert kommentar til innlegget: «Seksti musikkterapeuter om omsorgstretthet og utbrenthet» av Torsvik og Ottesen.
Kommentar fra Claire Ghetti, programstyreleder ved musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet i Bergen:
Som representanter fra fagmiljøene som utdanner morgendagens musikkterapeuter leste vi med stor interesse Gerd Karine Lunde Torsvik og Malena Grov Ottesens viktige og praksisnære formidling av omsorgstretthet og utbrenthet hos norske musikkterapeuter. Med deres oppsummering av erfaringer fra en uformell rundspørring og oppfølgingsworkshop, utdyper Torsvik og Ottesen hvordan musikkterapeuters arbeidsbelastning og risiko for omsorgstretthet og utbrenthet skiller seg fra andre typer omsorgspersonell.
Forfatterne fant at 78,3% av de 60 musikkterapeutene som svarte på rundspørringen meldte at de hadde opplevd episoder av omsorgstretthet eller utbrenthet. Flere musikkterapeuter beskrev at de ikke fikk særlig kunnskap om hva omsorgstretthet og utbrenthet er, og hvordan dette kan forebygges, fra hverken utdanningen eller i møte med arbeidsgivere. Torsvik og Ottesen formidler at musikkterapeuter etterspør synliggjøring av omsorgstretthet og utbrenthet som profesjonell risiko, sammen med systematisk opplæring om forebygging og demping av slike risikoer. Til slutt spør forfatterne om respondentene opplever å bli rustet for det musikkterapeutiske yrket de møter etter endt utdanning.
Sistnevnte er et sentralt spørsmål som våre fagmiljøer, i våre respektive institusjoner, stiller oss selv i våre kontinuerlige prosesser med kvalitetssikring og faglig utvikling av studieprogrammene våre. Torsvik og Ottesen påpeker at det sannsynligvis er mye mer som kan gjøres for å bedre forberede musikkterapeuter på å møte utfordringene og belastningene som møter dem i arbeidslivet på sikt. Egenomsorg og forebygging av utbrenthet er viktige temaer som må ivaretas for å kunne sikre langsiktighet og trivsel i rollen som musikkterapeut. Doktorgradsstudent i musikkterapi (ved Griegakademiet, UiB) Chi-Yen Chang forsker på nettopp dette temaet, inkludert hvordan kursing og verksted om egenomsorg under musikkterapiutdanning kan bidra til utvikling av praksiser som forebygger utbrenthet i arbeidslivet.
Utdanningen ved Griegakademiet er i gang med en stor redesignsprosess av studieplanen, med mål om å ta en ny studieplan i kraft høsten 2028. Som et viktig første steg i prosessen innhenter vi systematisk data og innspill fra flere kilder, inkludert studenter, alumni, praksislærere og de som har sluttet studieløpet uten å gjennomføre. Datamaterialet består blant annet av undersøkelser, tilbakemeldinger, programevalueringer og eksterne sensorrapporter. De viktige momentene som Torsvik og Ottesen formidler ville kunne tas i betraktning som en del av datainnhentingsprosessen, siden de gjenspeiler opplevelser fra dagens arbeidsvirkelighet.
Torsvik og Ottesen tar opp et kjempeviktig tema og stiller svært relevante spørsmål. Vi ser for oss at en sammensatt løsning er nødvendig for å kunne forebygge omsorgstretthet og utbrenthet. Slik vi ser det, vil en løsning innebære blant annet revisjon av utdanningsinnhold, etablering av en kultur hvor veiledning og kollegaveiledning er etablerte elementer i den daglige arbeidsrollen til musikkterapeuter, og systematisk arbeid for å øke bevisstheten om musikkterapeuters kompetanse.
Kommentar fra Monika Overå, studieleder ved masterutdanningen i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole:
Undersøkelsen gjennomført av Torsvik og Ottesen viser at selv om musikkterapifeltet vokser, møter mange musikkterapeuter en arbeidshverdag som ikke alltid er ideell. Flere rapporterer symptomer på omsorgstretthet og utbrenthet og uttrykker behov for mer kunnskap om hvordan slike belastninger kan forebygges. Rundspørringen og workshopen peker tydelig på betydningen av økt bevissthet, åpenhet og kollegial støtte som de viktigste beskyttelsesfaktorene mot omsorgstretthet.
Det er et stort helsepotensial i musikk. Men samtidig som musikk tilbyr noe mange kan ha glede av å ta del i, er det en utfordring at musikkterapeuter gir så mye av seg selv til andre at det kan gå på bekostning av egen helse. Vi blir sårbare for emosjonelle og strukturelle belastninger, særlig i arbeidsmiljøer preget av høy effektivitet og press.
Flere av utfordringene i undersøkelsen er kjent fra andre omsorgsprofesjoner, men musikkterapifeltet har også særtrekk: Mange musikkterapeuter jobber alene i nye stillinger med uklare forventninger. Musikken som brukes kan være repetitiv og til tider langt fra musikkterapeutens egne musikalske preferanser. Tette arbeidsplaner gjør at musikalsk kvalitet noen ganger må vike for å i det hele tatt klare å gjennomføre arbeidsdagens gjøremål.
Undersøkelsen av Torsvik og Ottesen viser at mange opplever at kolleger og ledere mangler kunnskap om musikkterapi, noe som kan forsterke følelsen av å stå alene. Funnene viser en klar sammenheng mellom lederes kunnskap om musikkterapi og musikkterapeutens trivsel. Når leder viser interesse og tilrettelegging, øker mestring og arbeidsglede.
I sitt høringssvar til NOU 2023:4 Tid for handling skriver Polyfon at det fremover vil være nødvendig å mobilisere helseressurser på nye måter gjennom samarbeid og samskaping. Dette understreker behovet for profesjoner som musikkterapi, men også for at musikkterapeutene selv har bærekraftige arbeidsvilkår.
Ny studieplan som styrker robusthet
Masterstudiet i musikkterapi ved NMH utarbeidet i 2023 en ny studieplan. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø ble det gjort strategiske tiltak for å imøtekomme noen av utfordringene som tas opp i undersøkelsen av Torsvik og Ottesen. I den nye studieplanen er det blant annet et eget emne i profesjonskunnskap som omfatter yrkesetikk, tverrfaglig samarbeid, selvforvaltning og formidling av musikkterapifaget. I emnet Relasjon og kommunikasjon arbeider studentene blant annet med refleksjon over praksiserfaringer, relasjonell kompetanse og grensesetting. Disse emnene skal bidra til å legge grunnlaget for profesjonell rolleforståelse, og det er et mål å forberede studentene på å møte dagens arbeidsliv.
Hva gjør utdanningene?
Utdanningsmiljøene i Bergen (GA og GAMUT) og Oslo (NMH og CREMAH) arbeider aktivt for å styrke studentenes profesjonskompetanse. Dette gjøres gjennom kunnskapsdeling, publiseringer som etableringshåndbøker, kunnskapsoppsummeringer og tett samarbeid med Polyfon. Studentene møter arbeidslivet gjennom praksisperioder og egenpraksis og oppfordres til å undersøke hvordan erfarne terapeuter arbeider med selvforvaltning og bærekraft.
Veiledning og strukturelle behov
Utdanningene anbefaler at det blir etablert strukturer for veiledning og kollegaveiledning som forebygging av omsorgstretthet og utbrenthet etter endt utdanning. Undersøkelsen aktualiserer også behovet for en formalisert spesialistutdanning som kan sikre faglig utvikling og forebygge belastning over tid.
Avslutning
Utdanningene tar undersøkelsen på alvor og vil fortsette med å jobbe aktivt for å styrke studentenes kompetanse, robusthet og musikkglede. Samtidig trengs arbeidsgivere og fagmiljøer som legger til rette for gode strukturelle støtteordninger og åpne samtaler der mer enn solskinnshistorier formidles. Vi ser frem til videre dialog med feltet om hvordan vi sammen kan bygge en bærekraftig profesjon.
Takk til Kjetil Hjørnevik, Ingeborg Nebelung og Hans Petter Solli for innspill til teksten.
Claire Ghetti og Monika Overå
Claire Ghetti er programstyreleder, Integrert masterprogram i musikkterapi, Universitetet i Bergen.
Monika Overå er studieleder, masterutdanningen i musikkterapi, Norges musikkhøgskole.