Hva er sannhet? - Om kunsten å gå på langrennsski hele året
-
Gro Trondalen er professor ved Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.
Hva er sannhet?
Hva er sant? Hva er sannhet? Dette er et filosofisk spørsmål som har blitt stilt i årtusener, og som jeg grunner mye på. Etikk knyttes til sannhet, til rett og galt, til det gode liv. Hva vi oppfatter som sannhet styres ikke minst av våre normer (regler/retningslinjer) og verdier. Verdier kan være både ideelle og faktisk praktiserte verdier. «Verdier er altså både opne, bevisste på den eine sida og skjulte, før-bevisste motiv og grunnlag for prioriteringar på den andre.» (Aadland, 2018, s. 38).
Disse skjulte og åpne verdiene vi lever etter, er unike for hver av oss. Vi utfordres som musikkterapeuter, i forskningen og i dagliglivet: vi skal snakke sant og gjøre det rette. Men hva er det?Jeg lar meg inspirere av en samtale mellom tidligere president i USA, Barak Obama, og David Letterman (2022). De diskuterer blant annet demokratiets betydning i samfunnet. Obama hevder,
The biggest challenges we have to our democracy is the degree to which we don’t share a common baseline of facts. There is a well-known senator from New York, Daniel Patrick Moynihan. One time he was debating one of his less capable colleagues and the guy got flustered and said: «Well, senator Moynihan, that’s just your opinion. And I have mine». And Moynihan says: «Sir, you are entitled to your own opinion but you are not entitled to your own facts».
Besnærende, ikke sant? Dette skillet som Obama trekker opp mellom personlig mening–og–fakta. Ikke minst i en tid der vi møter «alternative fakta». Og der kunstig intelligens (KI) kan brukes på en slik måte at vi ikke helt vet om det er personen vi ser og hører som egentlig mener det som blir sagt, eller om det er en manipulert fremstilling vi blir utsatt for. Utfordrende for et demokratisk samfunn, og for oss alle. I mange andre sammenhenger er skillet mellom mening og fakta enkelt å sette opp. Det gjelder når fakta kan sjekkes og tydeliggjøres på ulike måter, som for eksempel om klienten kom på timen eller ikke. Mens spørsmålet om for eksempel «stillhet» kan sies å være aktiv deltakelse i musikkterapi, vil kunne fortolkes- og besvares på ulike måter.
Sannhet skal kunne etterprøves gjennom fakta-sjekk, og meninger skal kunne uttrykkes fritt. Det går et skille mellom meninger og fakta. Men hvordan slår fakta og meninger ut i det virkelige liv?
Eksempler fra musikkterapi
La meg synliggjøre med to eksempler fra musikkterapi, ett fra barnehagen og ett fra palliativ omsorg.
Lise begynner å synge «Bro bro brille, klokka ringer elleve, keiseren står på sitt høyeste slott, så hvit som en mann, så sort som en ...» «Nei, den er ikke sånn», avbryter Ole, ivrig. «Det er – Bro bro brille, klokka ringer elleve, keiseren står på sitt høyeste slott, ser utover land, ser utover strand ...» «Nei, nei, den er ikke sånn», roper Lise, tydelig lei seg.
Hva er sant? Musikkterapeuten forsøker å forklare at noen synger «Bro bro brille» på én måte, mens andre synger på en annen måte. Begge deler er sant på samme tid. Barna forsøker å skjønne. Kan to ting kan være sant på en gang? Ja, fakta kan noen ganger innebære et både-og.I et annet eksempel fra musikkterapi i palliativ omsorg utfordres fakta-forståelsen vår på en annen måte, i møte med den gamle kvinnen som tydelig nærmer seg avslutningen på livet.
Musikkterapeuten synger en melodisk og jazzinfluert sang ved sengekanten. Den eldre kvinnen, som er helt mentalt klar sier: «Denne sangen danset min mann og jeg til. Vi likte så godt å danse slowfox til akkurat denne sangen». Videre forteller hun om et konkret sted knyttet til den aktuelle sangen og beskriver dansen. Hun smiler mens hun sier denne sangen var deres melodi. Imidlertid vet musikkterapeuten at kvinnens mann døde for flere år tilbake, og at sangen er av helt ny dato. Kvinnen kan ikke ha danset til denne melodien, rent faktisk.
Foto: Privat.
Minnet kvinnen forteller om ny-skapes her-og-nå. Kanskje hun kjenner at livet går mot slutten, og på denne måten forsøker å skape et helhetlig bilde av sitt liv? Det vil si at hun «begynner å leke med sin egen biografi», som musikkfilosofen Henrik Holm snakker om i boken Ved livets slutt. Filosofiske perspektiver (2019). Han fortsetter, «Å tenke over livet blir et spill med muligheter, fordi muligheten av å gjøre noe i livet ikke lenger er en sjanse.» Det vil si at denne danse-relasjonen, knyttet til tid og sted i kvinnens forestilling, innebærer at
[...] stedet kan tre inn som et naturlig ledd idet en tidligere tankeprosess kommer frem i bevisstheten. Tankeprosesser kan være uavsluttede bearbeidelser av hendelser i livet eller livslange forsøk på å forstå noe man har vært opptatt av hele livet. (s. 48) [...] Kanskje fornuften aldri har hersket så mye hos et mennesker som når det lå for døden? (s. 49).
Fakta og opplevd mening synes å gå over i hverandre. Holm (2019, s. 50) undrer seg over om kanskje fantasien åpner opp for at den døende kan si ja til sitt eget levde liv? Slik sett blir den gamle kvinnen en livskunstner som gjennom sin egen fantasi kan si ja til det livet hun ønsket seg.
Også filosofen Susanne Langer (1942/1974) anerkjenner musikkens rolle i en slik umiddelbar viktig menneskelig opplevelse, der lytting til musikk tilbyr indre bilder, kroppsopplevelser, følelser, tanker og minner (se også, Bonde 2007). I musikklyttingen er det den subjektivt opplevde tiden som styrer opplevelsen (Langer, 1942/1974). Følgelig er det ikke all meningsskaping som kan gis en fakta-versjon som kan etterprøves. Det handler om en subjektiv opplevelse, der opplevd mening basert på egne verdier, knytter musikken til det virkelige liv.
Sannhet og langrenn
Hva er sant? Hva er sannhet? Jeg tror svaret er mangefasettert–og enkelt. Noen ganger kan sannhet avdekkes gjennom objektive fakta. Andre ganger er det ulike historier og meninger som møtes uten egentlig å forenes. Sannheten når en grense. Rettere sagt vi blir berørt av en grense som ikke tilkjennegir en tydelig skillelinje mellom fakta og mening.
Foto: Privat.
Kanskje vi må forholde oss til sannhet på en annen måte, også? Vi kan kanskje lære av langrennsløperen i klassisk stil. I løypa går de oppkjørte sporene side ved side, to parallelle spor; ett for hver ski. To parallelle spor; to parallelle sannheter. Sorg og glede, vil være to slike parallelle spor. Et levd liv, et helt liv, vil inneholde begge deler. Og vi kan leve helt i gleden, og helt i sorgen. De må ikke blandes. Det er som å gå på langrennsski: i det ene øyeblikket er tyngden på det ene benet, andre ganger på det andre. Sorg og glede er like sant.
(En liten parentes. Jeg tenker metaforen holder, i hvert fall et godt stykke på vei. Men jeg erkjenner at det blir mer utfordrende når noe står i særdeles sterk motsetning til hverandre, for eksempel, «fakta» og «meninger» under den pågående krigen i Europa, bare så det er sagt.)
Rent praktisk må vi ta alle opplevelser og følelser dypt på alvor. Barna i musikkterapigruppen må bli møtt på hver sin opplevelse av hva som er sant. I gruppen kan vi snakke om ulike fakta, som i denne saken kan etterprøves basert på publiserte kilder og praksis. Begge barna har rett. Gjennom å ta opplevelsene helt på alvor, utforske disse, kan det med tiden dukke opp en erkjennelse om et både-og, en sannhet som begge barna etter hvert kan anerkjenne. Virkeligheten er mangefasettert.
Den eldre kvinnen, på sin side, må anerkjennes i sin egen faktiske opplevelse. Kanskje fakta her ligger i en opplevd drøm, som fikk sin faktiske tilblivelse gjennom lyttingen til den jazzinfluerte musikken. Kvinnens ny-skapte biografi kunne kanskje bidra til at noe ble forsonet/gjennomført på en måte at det kunne bidra til et helt liv for den eldre, idet de danset slowfox sammen på et imaginært (men geografisk virkelig) sted i musikklyttingen.
Musikken tilbyr frihet til å utforske vår væren og gjøren i verden. Helt subjektivt opplevd–og helt subjektivt sant. Når virkeligheten møter sannhetens spill, mener jeg det kan være til hjelp å tenke musikk som kunst, det vil si, som en meningsbærende fortolkningsenhet.
Avslutning
La oss vende tilbake til Obamas skille mellom fakta og mening. Vi trenger så visst å dele en felles viten om grunnleggende fakta. Samtidig må vi tar høyde for kulturelle forskjeller og lytte til ulike meningsbærende sannheter — uten å miste de observerbare og dokumenterte fakta av syne. Noen ganger må to sannheter må få leve sine parallelle spor: det handler om kunsten å gå på langrennsski hele året.
Gro Trondalen
Tidligere trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 46(1) 2023
-
Bonde, L. O. (2007). Music as metaphor and analogy. A literature essay. Nordic Journal of Music Therapy 16(1), 60-81.
Holm, H. (2019). Ved livets slutt. Filosofisk perspektiver. Gyldendal.
Langer, S. K. (1942/1974). Philosophy in a new key. A study of symbolism of reason, rite, and art (3rd ed.). Harvard University Press.
Letterman, D, & Obama, B. (2022). MY NEXT GUEST needs no introduction. Talkshow on Netflix (Season 1, episode 1). Produced by Jax Media and Worldwide Pants, Inc.
Aadland, E. (2018). Etikk i profesjonell praksis. Det Norske Samlaget.