Uten psykoseretningslinje, men mye å støtte seg til
Hans Petter Paulen Solli (NMH) og Brynjulf Stige (UiB)
Kommentarer gir uttrykk for skribenten(e)s syn.
Viktig tematikk
Tidsskriftet Musikkterapi videreformidler informasjon om Helsedirektoratets avpublisering av psykoseretningslinja, og skriver «Hva nå? Psykoseveilederen har vært betydningsfull for det strategiske implementeringsarbeidet av musikkterapi. … Nå står de som vil implementere musikkterapi i arbeid med personer med psykoselidelser, uten denne veilederen.»
Vi gir en honnør til redaktør Gaute K. Andersen for å være tidlig ute med å formidle nyheten om avpublisering til fagmiljøet. Det er viktig å følge godt med på fagutvikling og fagpolitiske prosesser i ulike praksisfelt, slik at vi holder oss oppdaterte og kan bidra til å informere om og påvirke prosesser som angår oss.
Neppe dramatisk
Vår vurdering er at denne saka neppe er dramatisk for musikkterapifeltet. Diskusjonene om den avpubliserte retningslinja har først og fremst handla om medisinering (se nedafor). Dessuten: implementering av musikkterapi i psykisk helsevern, psykisk helsearbeid og tilgrensende fagfelt har fortsatt mye å støtte seg til, der vi bl.a. kan peke på:
- Evidensgrunnlaget for musikkterapi og psykisk helse er vesentlig styrka de siste åra, både når det gjelder psykose og depresjon/angst, se Polyfons kunnskapsbeskriving om musikkterapi og psykisk helse.
- Helsemyndighetene har styrka nasjonale føringer om bruk av musikkterapi på flere måter som neppe blir vesentlig påvirka av den aktuelle avpubliseringa av ei retningslinje: Det er f.eks. etablert en prosedyrekode for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten og også en nasjonal behandlingstekst. Videre: Musikkterapi har fått klar omtale i modellbeskrivingene for FACT-team og har dessuten en svært synlig plass i det nasjonale samvalgsverktøyet for psykose publisert på helsenorge.no.
Vi vil særlig framheve samvalgsverktøyet for psykose. Den gir vesentlig veiledning om en helhetlig tilnærming til psykosebehandling. Avpubliseringa av psykoseretningslinja kan nok få konsekvenser for samvalgsverktøyet også, men det er lite sannsynlig med avpublisering av samvalgsverktøyet og lite sannsynlig med vesentlige endringer i anbefalinga av musikkterapi.
Hva er bakgrunnen?
Helsedirektoratet begrunner avpubliseringen med «uenighet i fagfeltet og blant brukere om deler av kunnskapsgrunnlaget som dannet grunnlag for anbefalingene om behandling med antipsykotika i retningslinjen.» På bakgrunn av dette er det besluttet at kapittelet om legemidler skal revideres.
I tillegg til uenighet om anbefalt bruk av medikamenter, kom det etter vår mening et viktig innspill i høringsprosessen fra en gruppe fagpersoner og personer med egen- og pårørendeerfaring. Professor Ragnfrid Kogstad og medforfattere etterlyser her at retningslinjene for psykose har et enda sterkere fokus på en humanistisk, psykososial, recovery-orientert og menneskerettighetsorientert tilnærming til psykisk helsefeltet enn det har hatt.
Vårt inntrykk er at slike tydelige innspill fra representanter for brukerperspektivet blir lytta til. Dette vil kunne bidra til å styrke statusen til psykososiale tilnærminger, som musikkterapi, i framtida – snarere enn å svekke dem.
Hvordan bør vi møte situasjonen videre?
Vi tror ikke musikkterapeuter som jobber i psykisk helsefeltet vil bli påvirket i særlig grad av at psykoseretningslinjene nå er avpublisert. De vil kunne fortsette arbeidet som før, med solid støtte fra brukere, brukerorganisasjoner, forskning, nasjonale føringer og en lang rekke fagpersoner. Etablering av nye stillinger tror vi heller ikke kommer til å bli rammet, men dette gjenstår selvfølgelig å se.
I den kommende tiden blir det imidlertid viktig å fortsette det gode arbeidet profesjonen vår gjør for å styrke kunnskapsgrunnlaget til musikkterapien. Vi må fortsette jobben som gode praktikere og forskere, dele kunnskapen og erfaringene våre i tverrfaglige miljøer, være mer synlige i media og delta oftere i offentlige debatter. Når det etter hvert (antageligvis) skal utarbeides en ny nasjonal faglig retningslinje for psykose, vil kunnskapsgrunnlag, brukererfaringer og kliniske erfaringer på nytt gjennomgås. Da trenger vi at Helsedirektoratet, fagmiljøene og brukerorganisasjonene kjenner til musikkterapiens muligheter og at vi har forsking som fortsatt står til en A.
Hans Petter P. Solli, (Foto: NMH/Charlotte Wiig)