Bruk av MP3-spillere som verktøy for selvregulering
Av:
Marie Strand Skånland
PhD-stipendiat ved Norges musikkhøgskole (i 2009)
Kontakt:
marie.s.skanland@nmh.no
DOI:
https://doi.org/10.69625/318192.CBZA1916
Først publisert
Musikkterapi 32(4) 2009, s 6-14
Publisert på nett
18.06.2024
Fagfellevurdert artikkel
ABSTRAKT
"Kunnskap om individers bruk av musikk i dagliglivet kan få konsekvenser for musikkterapeutisk praksis i form av økt forståelse og anerkjennelse for klientenes egen bruk av musikk. I mitt doktorgradsprosjekt studerer jeg hvordan mp3- spillere kan fungere som medium for musikalsk egenomsorg. Jeg baserer min studie på 12 dybdeintervjuer med mp3- brukere. De foreløpige resultatene antyder blant annet at mp3-spilleren blir brukt som et verktøy for selvregulering. I denne artikkelen fokuserer jeg på bruk av mp3-spillere som strategi for mental selvregulering, som innebærer å regulere tanker, stemninger og følelser."
Nøkkelord: Mp3-spiller, mobil musikk, selvregulering, livskvalitet, helse
Innledning
I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg hvordan mp3-spillere kan fungere som et medium for musikalsk egenomsorg. Jeg benytter begrepet musikalsk egenomsorg slik det blant annet blir brukt av Ruud (2008). Han snakker om musikalsk egenomsorg i forbindelse med hvordan mennesker bruker musikk i dagliglivet for å regulere energi, følelser, stemninger og minner. Er det slik at personlig, mobil musikk på mp3-spillere og mobiltelefoner blir brukt som en ressurs for å ivareta et fysisk og psykisk velbefinnende? Forskningsspørsmålene mine dreier seg mer spesifikt om hvordan mp3-spilleren kan inngå i lytterens selvregulering, opplevelse av kontroll og grenser mot omverden. I denne artikkelen har jeg valgt å fokusere på bruk av mp3-spillere som et verktøy for selvregulering, og har valgt å se på den mentale biten av selvreguleringen, som innebærer tanker, følelser og stemninger. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er andre, viktige aspekter ved selvregulering, som kropp og energi. Innenfor rammene av denne artikkelen har jeg likevel valgt å snevre fokus inn på mp3-spillerens rolle i den mentale selvreguleringen, og ser på den individuelle bruken og subjektive opplevelsen av lytting til mp3-spillere. Andre aspekter ved bruken av mp3-spillere, musikklytting og omsorg, som for eksempel det sosiale og relasjonelle, kommer derfor utenfor rammene av denne artikkelen.
Dette er ikke en studie innenfor en musikkterapeutisk ramme, men snarere en studie innenfor konteksten av musikk og helse. Jeg mener imidlertid at denne og lignende undersøkelser kan øke kunnskapen om musikkens virkninger, og dermed bli en del av kunnskapsbasen for musikkterapeuter. Ruud (2008) argumenterer for at musikkterapi som fag, i tillegg til å holde på med terapi og spesialundervisning, må studere hvordan musikk blir tatt i bruk i dagliglivet for å regulere det vi kaller for ”helse”. Utenfor en musikkterapeutisk ramme ser blant annet Ruud (2002), Batt-Rawden (2007) og DeNora (2007) på musikk og helse i en hverdagskontekst. Jeg vil hevde at mer kunnskap om hva musikk betyr for den enkelte i dagliglivet kan få konsekvenser for musikkterapeutisk praksis i form av større forståelse for klientenes egen bruk av musikk som ressurs. Rolvsjord (2004) uttrykker også et ønske om at musikkterapien bør erkjenne klientenes egen bruk av musikk for å forbedre sin livskvalitet, og mener at det må tas hensyn til hvordan musikk blir brukt i dagliglivet.
Andelen av Norges befolkning som lytter til mp3-spillere en gjennomsnittsdag steg fra 12 prosent i 2004 til 37 prosent i 2008 (Vaage 2009). Dette betyr at en stor del av Norges befolkning nå lytter til personlig, mobil musikk. Mer kunnskap om denne bruken er derfor nødvendig for å forstå hvordan enkeltindivider lytter til og bruker musikk i dagliglivet. Her vil jeg gi en kort oversikt over hvordan mine informanter bruker mp3-spillere og hvordan denne bruken kan inngå i lytternes selvregulering, som igjen kan ha konsekvenser for deres velvære og livskvalitet. Før jeg går inn på noen av mine foreløpige funn, vil jeg kort redegjøre for metoden jeg har benyttet og min forståelse av begrepene helse, livskvalitet og musikk.
Metode
Jeg baserer min studie på tolv semistrukturerte, kvalitative intervjuer med seks menn og seks kvinner i alderen 18-44 år. Alle bruker mp3-spillere jevnlig og alle bor og jobber i Oslo og omegn. Det betyr at denne studien har foregått i en urban kontekst. Informantene er i utgangspunktet friske, for poenget er ikke å undersøke hvordan mennesker med en sykdomsdiagnose særskilt bruker musikk, men å se nærmere på hvordan ”vanlige” mennesker kan benytte musikk som en ressurs i dagliglivet.
Vinteren og våren 2009 gjennomførte jeg ett intervju med hver av de tolv informantene. Intervjuene varte i omtrent en time og tok plass på mitt kontor, med unntak av ett intervju som ble gjennomført på informantens arbeidsplass. Intervjusamtalene ble basert på en intervjuguide, der fokuset var hvordan informantene brukte mp3-spilleren i relasjon til kroppslige, emosjonelle og kognitive aspekter, som energi, stress, følelser, stemninger, tanker og fokus. Jeg spurte også om hvordan de opplevde seg selv i forhold til omgivelsene når de lyttet til mp3-spilleren, hvordan og hvorfor de brukte mp3-spilleren, og hva mp3-spilleren betydde for dem. I tillegg til intervjuene har ti av informantene levert en skriftlig rapport relatert til en spesifikk episode der de brukte mp3-spilleren. (1)
Som analysestrategi har jeg valgt å meningskategorisere intervjuene (se Kvale 1996; Smith 1995). Hensikten med en slik kategorisering har vært å strukturere intervjuene og lage en oversikt over de ulike temaene som ble synlig i intervjumaterialet. Ett av temaene som kom til syne under dette arbeidet var selvregulering, med underkategoriene tanker, følelser, stemninger og energi. Analysen av datamaterialet medfører en betydelig mengde meningstolkning. Dette innebærer at jeg ser etter meninger og sammenhenger som ikke umiddelbart er synlig i teksten (se Kvale 1996). Jeg vil gjennomføre tolkningene ved å lese uttalelsene i lys av teori og annen forskning.
Tolkningen skjer imidlertid ikke kun i den såkalte analysefasen, men har foregått både i selve intervjusituasjonen, ved gjennomlytting og transkriberingen av intervjuene og ved gjennomlesing og bearbeidelse av det skriftlige materialet. Her kommer også min forforståelse og teoretiske bakgrunn inn i bildet. Min masteroppgave om bruk av mp3-spillere (Skånland 2007) danner et viktig bakteppe for denne studien, og er en betydelig del av min forforståelse. Her kom det fram at musikken på mp3-spilleren ble brukt som en ressurs, at bruken av mp3-spilleren farget lytterens opplevelse av seg selv, det sosiale og omgivelsene, samt at mp3-spilleren inngikk i brukernes identitetsdannelse både på grunn av spillerens funksjon som avspiller for musikk og som artefakt.
Som rammeverk for denne studien relaterer jeg til andre studier som er gjort på musikk i dagliglivet, blant andre Sloboda & O’Neill (2001), Ruud (2002), DeNora (1999; 2000), Bull (2000; 2007) og Batt-Rawden (2007). Alle disse studiene refererer til musikk som ressurs. I tillegg relaterer jeg studien til teorier rundt helse (Mæland 2005; Blaxter 2004; Antonovsky 1996), positiv psykologi (Snyder & Lopez 2005; Csikszentmihalyi & Csikszentmihalyi 2006) og musikkpsykologi og –sosiologi (Clayton, Herbert & Middleton 2003; North & Hargreaves 2008; Bonde 2007). Teoristudier, datainnsamling og analyser har foregått parallelt.
Helse og livskvalitet
Det har vist seg å være vanskelig å samles om en felles definisjon av helse fordi helsebegrepet blir brukt på flere måter. I Norge bruker vi ofte Hjorts definisjon av helse: ”Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav” (1994, s. 95). En slik definisjon av helsebegrepet innebærer en oppfatning av helse som ressurs, og inkluderer opplevelsen av å fungere og å mestre. Ruud (2004, s. 12) bemerker også at helse ikke kun består av fravær av sykdom, men innebefatter ”en reserve, en styrke og motstand overfor sykdom”.
Mæland (2005, s. 25) påpeker at det mer moderne begrepet livskvalitet i stor grad har erstattet helse som overordnet begrep, og forklarer at ”[m]ens helsebegrepet hovedsakelig har fått et biometrisk innhold, uttrykker livskvalitet mer psykologiske og (i noe mindre grad) sosiale aspekter ved tilværelsen”. En folkelig oppfatning av helse ser også ut til å gå mer i retning av energi, velvære og livskvalitet, og noe som kan oppleves til tross for sykdom (Fugelli & Ingstad 2001; Ruud 2002). I denne studien velger jeg derfor å fokusere på livskvalitet, og lener meg til Næss’ (2001) definisjon av livskvalitet som psykisk velvære. Videre ser jeg helse som en ressurs, som gir styrke og motstandskraft mot sykdom (Mæland 2005, s. 26), i samsvar med Antonovsky (1996). Når jeg undersøker hvordan bruk av mp3-spillere kan virke inn på brukernes (2) velbefinnende, betyr det dermed at denne bruken samtidig kan ha konsekvenser for lytterens livskvalitet, og muligens også deres mentale helse.
Musikk
Min forståelse av musikk relaterer seg til en oppfatning av musikk som ressurs. I likhet med blant andre DeNora (1999, 2000), Ruud (2008) og Clarke (2003), mener jeg at musikken kan tilby lytteren noe; musikkens såkalte affordance (DeNora 2000; Clarke 2003), men at dette er avhengig av hvordan lytteren benytter seg av musikken. Jeg støtter meg til DeNora (1999), som påpeker at musikk ikke ”virker på” mennesker som en stimulus, men fungerer som et verktøy for blant annet stemningsregulering, endring av energinivå og fokus på grunn av måten den enkelte orienterer seg i forhold til musikken, hvordan musikken blir tolket og på grunn av utenommusikalske assosiasjoner. Selve det musikalske verket blir derfor ofte mindre relevant. Musikkens ”virkning” kommer isteden fra konteksten der den blir brukt, personlige assosiasjoner og lignende (DeNora 1999, 2006; Ruud 2008).
Bruk av mp3-spillere
Mp3-spilleren skiller seg fra andre musikkspillere først og fremst på grunn av lagrings-kapasiteten på spilleren. Der man tidligere måtte ta med seg ekstra kassetter eller cd’er til Walkmanen og Discmanen, har man på enkelte mp3-spillere nå mulighet til å lagre opp til 40.000 sanger. Mp3-spilleren blir beskrevet som enkel å bruke, hendig og lett tilgjengelig. Den er lett å ta med seg, og de fleste informantene mine har den med seg i alle sammenhenger. Mens noen av informantene innimellom velger ikke å lytte til musikk, har de den likevel alltid med i tilfelle de får anledning til å bruke spilleren, eller de befinner seg i en situasjon der det ikke er noe annet å gjøre. Mp3-spilleren er en del av den daglige rutinen til informantene i denne studien. Når brukerne går hjemmefra om morgenen, sørger de for å ta med seg nøkler, lommebok og mp3-spilleren:
Det er blitt en av de tingene jeg sjekker om morgenen, så er det busskort, penger, altså kort og lommebok og sånt noe, mobiltelefon, iPod og nøkler. Det er fem ting som må være på plass. ”Yes, vi er klare.” Det var i begynnelsen jeg missa litt på det, men nå er det veldig innarbeida, nå går jeg faktisk ikke, jeg tror nesten aldri jeg går ut av huset uten å ha iPod spilleren på meg. I tilfelle det skjer et eller annet som gjør at jeg må sitte et sted og vente, henge et eller annet sted, da plugger jeg i og så hører jeg på et eller annet (mann, 43 år).
Mp3-spilleren blir som oftest brukt når informantene beveger seg fra sted til sted, enten til fots eller på buss eller trikk. Den blir brukt daglig til og fra arbeid, men blir også tatt med på lengre reiser med tog eller fly. Noen av informantene bruker den også i bilen på et docking-system, som gjør at de kan lytte til musikken på bilens høyttalere. De fleste informantene bruker mp3-spilleren når de går turer eller trener, spesielt når de jogger, men også når de står på ski eller sykler. I tillegg lytter de fleste til mp3-spilleren hjemme på høyttalere via et docking-system eller på datamaskin. Noen tar den også med på fest, slik at eieren får muligheten til å spille sin egen musikk (på et docking-system) og slik sett får kontrollen over hvilken musikk hun lytter til. Flere av informantene sier at de alltid lytter til spilleren når de er alene. Noen bruker den også når de jobber, mens andre har problemer med å konsentrere seg mens de lytter til musikk. Mange av informantene lytter likevel til mp3-spilleren når de gjør rutinearbeid. Kort sagt blir mp3-spilleren brukt i de fleste sammenhenger.
Mp3-spilleren er en del av informantenes daglige rutine og er en integrert del av hverdagslivet deres. Spilleren blir ikke reservert for spesielle anledninger, men blir brukt som en del av brukerens morgenrutiner, til og fra jobb og i løpet av dagen. Den er alltid tilgjengelig og gjør det mulig for brukeren å lytte til musikk hvor som helst og når som helst. (3)
Mp3-spillere som verktøy for selvregulering
Evnen til å regulere stemninger og følelser er en nødvendig del av vår psykiske helse (se Larsen & Prizmic 2004, Larsen 2000, Fave 2006). Følelsestilstander kan gi verdifull kunnskap for den som erfarer dem. Det kan imidlertid skje at tilstanden vedvarer etter at dens funksjon er avsluttet. I slike tilfeller kan følelsestilstanden bli kronisk og dysfunksjonell. Evnen til å regulere emosjonelle tilstander er derfor en sentral del ved det å fungere godt psykisk (Larsen 2000). Larsen (2000) foreslår en modell for stemningsregulering som han sammenlikner med en termostat. Termostaten blir stilt inn på foretrukket temperatur. Den gjeldende temperaturen blir deretter regelmessig regulert i forhold til innstillingen. Målet er å redusere avviket mellom innstillingen på termostaten og den gjeldende temperaturen i rommet. Larsen mener at stemningsregulering fungerer på samme måte; forskjellen er at det er stemninger – og ikke temperatur – som blir ført tilsyn med.
Individer kan ta i bruk ulike metoder for å regulere stemninger og følelser. Slike strategier kan variere fra å trene, spise, ringe en venn eller ta en dusj, til å se på tv eller shoppe (Thayer, Newman & McClain 1994). I Thayer et als studie av stemningsregulering dukket musikk opp som en uventet vellykket strategi. Blant deltakerne i studien ble musikk ofte nevnt som en metode for stemningsregulering. I tillegg ble musikk angitt for å være blant de mest vellykkede strategiene både når det gjaldt å endre en negativ stemning, øke energinivå og redusere spenninger. I en egen studie av musikk og stemningsregulering (van Goethem & Sloboda 2008), kom det fram at de fleste deltakerne bevisst regulerte sine stemninger ukentlig eller daglig. De fleste deltakerne valgte ofte musikk bevisst for å regulere stemninger, og de fleste brukte musikk minst like ofte som andre reguleringsstrategier.
I min studie kommer det fram at mp3-spilleren blir brukt aktivt for å regulere stemninger, mestre følelser og styre tanker. Å lytte til mp3-spilleren blir ofte beskrevet som å befinne seg i en ”boble”. Uønskede inntrykk fra omgivelsene blir effektivt stengt ute med den private musikken, og lytteren kan lettere rette fokus innad i seg selv. En av informantene beskriver opplevelsen av å befinne seg i denne ”boblen” slik:
Det er følelsen av at man har stengt ute andre ting og at man på en måte er litt skjerma fra omgivelsene. Man har veldig mye mer kontroll over alt, så styrer man litt input, inn i hodet, så du kan på en måte velge litt hvilke syns- eller hørselsinntrykk som skal være dominerende, om det skal være øret eller om det skal være øynene. […] Du kan lukke øynene og bare høre på musikk, så er det absolutt ingenting annet. Da tenker jeg ikke på ting som er rundt meg i det hele tatt, da kan jeg sitte og bare høre på musikk og det kan stå masse folk rundt meg, men det betyr ingenting (mann, 24 år).
Denne mannen forteller at han bruker musikken til å skjerme seg fra omgivelsene og styre hvilke inntrykk han velger å ta inn. På denne måten kan han enklere ta kontroll over sine egne tanker. Ved å lytte til musikk kan mp3-brukeren skape et rom for seg selv hvor tanker kan ta en mer bevisst plass (se også Bull 2000). Mine informanter forteller at de kan bruke musikken for å styre tankene i en bestemt retning, eller for å blokkere uønskede tanker. Mp3-spilleren blir et effektivt verktøy for å koble ut etter en arbeidsdag, eller som en distraksjon mot negative tanker:
Andre ganger kan [musikken] være en distraksjon, sånn at du bevisst skrur på et eller annet fordi du er i en negativ spiral. Tenker negative tanker, føler at det går dårlig, og tenker på at det må jeg gjøre, skulle gjort det, har så dårlig tid. Da er det greit å sette på et eller annet som tar over, som styrer tankene på en måte. Så kommer man ut i den andre enden og så tenker man at det her går sikkert bra (mann, 24 år).
Ved å lytte til sin personlige, private musikk, blir det enklere for mp3-brukeren å fokusere på sin egen sinnstilstand, og musikken på mp3-spilleren blir i stor grad brukt for å regulere stemninger. Informantene velger ofte å lytte til musikk som samsvarer med stemningen de er i, og eventuelt for å forsterke denne stemningen. Men musikken kan også bli brukt for å finne ut hvilken sinnsstemning de er i. Ved å lete seg gjennom musikksamlingen på mp3-spilleren kan de finne fram til den type musikk som føles ”riktig” å høre på i en gitt situasjon, og dermed klargjøre og tydeliggjøre sin egen sinnstilstand. Musikken kan også bli brukt for å endre sinnsstemninger, ofte for å tilpasse seg en bestemt situasjon:
Hvis jeg skal på fest, eller hvis jeg har opplevd noe kjipt og så skal jeg for eksempel på skole eller sosiale ting, eller bare til en venninne eller noe sånn, så setter jeg på litt hyggelig musikk for å komme i bedre humør (kvinne, 18 år).
Vi blir ofte tvunget til å regulere stemningene våre i forhold til det situasjonen krever av oss (Erber & Erber 2000). Selv om musikk ofte får lytteren til å føle seg bedre (Sloboda & O’Neill 2001; Juslin & Laukka 2004) og det kan synes som om individer velger musikk og gjør ting av hensyn til å føle seg bra (Larsen 2000), kan dette likevel virke som en overforenkling. I en sosial sammenheng må vi ofte ”ta oss sammen” fordi det ikke passer seg å gi uttrykk for negative stemninger eller dårlig humør. I en slik kontekst kan musikk på mp3-spilleren bli brukt for å regulere stemningen til det bedre, slik den unge kvinnen forteller om i sitatet over. I andre sammenhenger kan imidlertid musikken bli brukt for å gå inn i negative stemninger og forsterke disse. En mann (23 år) forteller at ”det er jo noen ganger man er lei, og har lyst til å sette på noen låter som er depressive og bare gå inn i seg selv og synes synd på seg selv”.
Musikken på mp3-spilleren blir brukt både til å forstå hvilken sinnsstemning man er i og hvorfor man har disse følelsene. Ved å lytte til musikk kan mine informanter gå dypere inn i stemningen og på den måten både undersøke og bearbeide følelsene sine. (4) Grunnen til at individer, som mannen i eksempelet over, velger å forsterke dystre sinnsstemninger kan derfor være at de får en bedre forståelse av sine egne følelser, noe som igjen kan hjelpe dem å bearbeide disse (se også Laiho 2004). Denne prosessen kan dermed hjelpe lytteren til på sikt å føle seg bedre. Mine informanter bruker musikk for å kjenne på det som er vanskelig og jobbe seg gjennom de negative stemningene:
Hvordan er det, hvis du føler deg trist eller lei deg? Da hører jeg veldig ofte på en bestemt artist som jeg har veldig sterke følelser forbundet med. Da hører jeg mye på den, da kommer jeg veldig inn i en stemning. Når du kommer inn i den stemningen så kan du også ta fatt på det som er vanskelig der og da, istedenfor hvis du bare ville skjøvet det vekk med noe annet. […] Så kan du forsterke de følelsene og på en måte få det ordentlig ferdig. Og du kan tenke og gå litt i din egen verden. Og så kan du heller gå og gjøre noe annet etterpå, istedenfor at det blir omvendt, at du på en måte prøver å skyve det vekk. Du må jo uansett tilbake og bearbeide det (kvinne, 18 år).
Denne kvinnen påpeker at hun kan bruke musikken på mp3- spilleren til å ”ta fatt på det som er vanskelig der og da”. Fordi musikken alltid er tilgjengelig, slipper hun å vente til hun kommer hjem med å lytte til musikk for å bearbeide de spesifikke følelsene. Hun forteller at dersom hun har opplevd noe vanskelig, kan hun sette seg alene bakerst i bussen og lytte til mp3-spilleren. Slik kan hun bearbeide det hun har opplevd mer eller mindre umiddelbart, istedenfor å ”skyve det vekk” for så å bearbeide det på et senere tidspunkt. Det er likevel ikke alltid det passer å bruke mp3-spilleren for å gå inn i vanskelige følelser. Fordi lytteren ofte er omgitt av andre mennesker, kan det oppleves som ubehagelig å jobbe med disse følelsene i en offentlig sammenheng. Noen av mine informanter forteller at de ønsker å ”holde fasaden” når de befinner seg blant andre mennesker, og det kan derfor føles tryggere å jobbe med belastede følelser i en privat kontekst. Det å ha mp3-spilleren tilgjengelig oppleves likevel som verdifullt, fordi brukeren alltid har mulighet til å finne fram sin personlige musikk og regulere problematiske stemninger dersom hun har behov for det.
Musikken kan også bli brukt som en form for ”katarsis”, for å rense oss for vonde følelser og gi utløp for dårlig humør:
Jeg bruker egentlig musikk til å forsterke sinnsstemninger som jeg allerede har. […] [Stemningen] blir mer tydelig. Hvis jeg er litt sint så setter jeg på noe sint musikk og bare kjenner på den følelsen og lar den flyte ut, sånn boble litt. Og da kan jeg sitte og headbange litt til den musikken. […] [Musikken] hjelper deg kanskje å komme litt over dumpa. […] Jeg er vanligvis ikke så veldig sint [latter], men den lar meg kjenne på følelsen av det å være sint. I stedet for å bare være sint, så kan jeg distansere meg litt fra følelsen og overvåke følelsen på en måte. Sånn at du kan kjenne på følelsen og ta litt på den og studere den litt (mann, 27 år).
Her fortelles det at musikken hjelper lytteren til å distansere seg fra følelsen, slik at han lettere kan undersøke og forstå følelsen. Musikken gir lytteren en mulighet til å ”kjenne på følelsen av å være sint”. Laiho (2004) påpeker også at musikken tilbyr et trygt og akseptert uttrykk for vanskelige, voldelige eller uaksepterte tanker og følelser (se også DeNora 2000). Kort fortalt kan musikken på mp3-spilleren bidra til å lufte ut aggresjon, undersøke og forstå følelser og stemninger, samt bearbeide disse stemningene. På den måten fungerer mp3-spilleren som et tilgjengelig verktøy for mental selvregulering.
Oppsummering
I sum ser det ut til at mine informanter bruker musikk på mp3-spilleren blant annet for å administrere tanker, regulere stemninger og bearbeide følelser. Men kan det mine informanter deler gjelde for flere? Det globale mp3- markedet nådde 200 millioner spillere i 2007, og forventes å vokse til 245 millioner spillere innen 2012 (InStat 2008). I tillegg kommer mobiltelefoner med mulighet for å spille mp3- musikk. I 2008 brukte nærmere 40 prosent av innbyggerne i Norge en form for mp3-spiller. Blant lytterne i aldersgruppen 16-24 år var det 57 prosent som brukte mp3-spillere en gjennomsnittsdag (Vaage 2009). En stor del av befolkningen bruker dermed mp3-spillere jevnlig, og privat og personlig musikk er følgelig tilgjengelig for mange av oss til enhver tid. Det er naturlig å anta at flere tar i bruk mp3-spilleren på en lignende måte – som et verktøy for selvregulering. Ved å lytte til privat og personlig musikk på mp3-spilleren, kan lytteren effektivt stenge inntrykk fra omgivelsene ute, og skape et rom for seg selv der hun enklere kan fokusere på sin egen sinnstilstand. Dette hjelper henne både til å styre tanker og til å regulere og bearbeide stemninger og følelser. Fordi mp3-spilleren alltid er tilgjengelig kan brukeren velge å bearbeide stemninger ”her og nå” dersom hun har behov for det. Mp3-spilleren oppleves derfor som et verdifullt og effektivt verktøy for selvregulering.
Selv om jeg her har valgt å fokusere på mental selvregulering, betyr ikke det at det ikke er flere aspekter ved bruken av mp3-spillere som er verdt å undersøke. Selvregulering innebærer også regulering av kropp og energi, som igjen spiller inn på det mentale. I tillegg bidrar den private musikken til å blokkere uønskede inntrykk, som igjen synes å gjøre det enklere å fokusere på sin egen sinnstilstand. Hvordan fungerer disse ”grensene” mot omgivelsene? Flere spørsmål reiser seg: Hva med det sosiale? Er det bare bra for lytteren å stenge seg vekk fra omgivelsene med sin private musikk? Er privat musikklytting like fruktbart som musikalsk samhandling?
Disse spørsmålene må undersøkes i en annen og større kontekst. Det sosiale er i utgangspunktet ikke en del av min studie, men er likevel viktige spørsmål som bør drøftes. Kanskje kan andre, framtidige undersøkelser gå nærmere inn på disse temaene. Her har jeg forsøkt å vise at mp3- spilleren kan være et verdifullt verktøy for lytterens psykiske velbefinnende, i den forstand at den bidrar til mental selvregulering. En slik selvregulering kan videre inngå i brukerens opplevelse av livskvalitet. Jeg lener meg til Næss’ (2001) definisjon av livskvalitet som psykisk velvære, og fokuserer på subjektiv velvære og mental helse. Kan bruken av mp3-spillere ha konsekvenser også for lytterens mentale helse? Dette har jeg til hensikt å undersøke nærmere når jeg videre skal gjennomføre en mer dyptgående analyserunde av mitt datamateriale. Da vil jeg også inkludere de kroppslige aspektene ved selvregulering, opplevelsen av kontroll og opprettelsen og opprettholdelsen av grenser mot omverden i forbindelse med bruk av mp3-spilleren. Dette vil forhåpentligvis gi et større perspektiv og en bredere forståelse av mp3-spillere som medium for musikalsk egenomsorg.
Fotnoter omgjort til sluttnoter for publisering på tidsskriftetmusikkterapi.no
(1) Fordi all deltakelse i prosjektet er basert på frivillig deltakelse, har to av informantene valgt ikke å levere en skriftlig rapport.
(2) Når jeg snakker om brukere, refererer jeg utelukkende til brukere av mp3-spillere.
(3) For mer om bruk av mp3-spillere og lyttevaner, se Skånland (2007).
(4) Her skriver jeg om stemninger og følelser om hverandre fordi informantene i min studie ofte snakker om følelser og stemninger i samme sammenheng. Det kan være vanskelig å skille disse begrepene fra hverandre, og det synes som om de ofte glir over i hverandre. Det er likevel blitt gjort forsøk på avklaringer. Der følelser kan sees som relativt korte og intense reaksjoner på målorienterte endringer i omgivelsene varer sinnsstemninger gjerne lenger enn følelser og er mindre intense. Stemninger er heller ikke rettet mot et bestemt objekt eller en hendelse, mens følelser mobiliserer kroppen i en reaksjon på et spesifikt fenomen. Mens stemninger gir oss informasjon om våre indre tilstander, informerer følelsene våre oss om omgivelsene og ytre hendelser (Larsen 2000; Sloboda & Juslin 2001; Juslin og Laukka 2004). I denne sammenhengen har jeg likevel valgt å ikke sette følelser og stemninger opp mot hverandre, og gjør derfor ikke et tydelig skille på de to begrepene.
Referanser
Antonovsky, A. (1996). "The salutogenic model as a theory to guide health promotion". Health Promotion International, Vol. 11, No 1, 11-18. https://doi.org/10.1093/heapro/11.1.11
Batt-Rawden, K.B. (2007). Music and Health Promotion: The role and significance of music and musicking in everyday life of the long term ill. Doktorgradsavhandling. University of Exeter.
Blaxter, M. (2004). Health. Cambridge/Malden: Polity Press.
Bonde, L. O. (red.) (2007). Tema: Musik og psykologi. Psyke og Logos, Vol. 28, No 1. Virum: Dansk psykologisk forlag. https://doi.org/10.7146/pl.v28i1.8343
Bull, M. (2000). Sounding Out the City: Personal Stereos and the Management of Everyday Life. New York: Berg Publishers.
Bull, M. (2007). Sound Moves: iPod culture and urban experience. London: Routledge.
Clarke, E. F. (2003). "Music and Psychology". I: Clayton, M., Herbert, T. & Middleton, R. (red.). The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. New York/London: Routledge, 113-123.
Clayton, M., Herbert, T. & Middleton, R. (red.) (2003). The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. New York/London: Routledge.
Csikszentmihalyi, M. & Csikszentmihalyi, I. S. (red.) (2006). A Life Worth Living: Contributions to Positive Psychology. New York: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780195176797.001.0001
DeNora, T. (1999). "Music as a Technology of the Self". I: Poetics, Vol. 27, No 1, 31-56. https://doi.org/10.1016/S0304-422X(99)00017-0
DeNora, T. (2000). Music in Everyday Life. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511489433
DeNora, T. (2006). "Music and Emotion in Real Time". I: O'Hara, K. & Brown, B. (red.). Consuming Music Together: Social and Collaborative Aspects of Music Consumption Technologies. Dordrecht: Springer, 19-33. https://doi.org/10.1007/1-4020-4097-0_2
DeNora, T. (2007). "Health and Music in Everyday Life: A theory of practice". Psyke og Logos, Vol. 28, No 1, 271-287. https://doi.org/10.7146/pl.v28i1.8366
Erber, R. & Erber, M.W. (2000). "The Self-Regulation of Moods: Second Thoughts on the Importance of Happiness in Everyday Life". Psychological Inquiry, Vol. 11, No 3, 142-48. https://doi.org/10.1207/S15327965PLI1103_02
Fave, A. D. (2006). "The Impact of Subjective Experience on the Quality of Life: A Central Issue for Health Professionals". I: Csikszentmihalyi, M. & Csikszentmihalyi, I. S. (red.), A Life Worth Living: Contributions to Positive Psychology. New York: Oxford University Press, 165-181. https://doi.org/10.1093/oso/9780195176797.003.0010
Fugelli, P. & Ingstad, B. (2001). "Helse - slik folk ser det". Tidsskrift for Den norske legeforening, 30/2001, 3600 - 4. (Hentet fra www.tidsskriftet.no 01.09.08.)
Hjort, P. F. (1994). "Et spørsmål om sunnhet? - Mot et nytt helsebegrep". I: Hjort, P. F., Helse for alle! Foredrag og artikler 1974 - 93. Utredningsrapport nr U 1 - 1994, Statens institutt for folkehelse, Avdeling for samfunnsmedisin, Seksjon for helsetjenesteforskning, 86-96
InStat (2008). The Worldwide PMP/MP3 Player Market: Shipment Growth to Slow Considerably. (Hentet fra http://www.instat.com/abstract.asp?id=27&SKU=IN0804079ID 21.10.09.)
Juslin, P. N. & Laukka, P. (2004). "Expression, Perception, and Induction of Musical Emotions: A Review and a Questionnaire Study of Everyday Listening". Journal of New Music Research, Vol. 33, No 3, 217-38. https://doi.org/10.1080/0929821042000317813
Kvale, S. (1996). InterViews: An Introduction to Qualitative Research Interviewing. Thousand Oaks: Sage Publications. Laiho, S. (2004). "The Psychological Functions of Music in Adolescence". Nordic Journal of Music Therapy, Vol. 13, No 1, 47-63. https://doi.org/10.1080/08098130409478097
Larsen, R. J. (2000). "Toward a Science of Mood Regulation". Psychological Inquiry, Vol. 11, No 3, 129-41. https://doi.org/10.1207/S15327965PLI1103_01
Larsen, R. J. & Prizmic, Z. (2004). "Affect Regulation". I: Baumeister, R. F. & Vohs, K. D. (red.), Handbook of Self-Regulation: Research, Theory, and Applications. New York: The Guilford Press, 40-61.
Mæland, J.G. (2005). Forebyggende Helsearbeid - i teori og praksis. 2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
North, A. & Hargreaves, D. (2008). The Social and Applied Psychology of Music. New York: Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780198567424.001.0001
Næss, S. (2001). Livskvalitet som psykisk velvære. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA rapport 3/2001.
Rolvsjord, R. (2004). "Therapy as Empowerment: Clinical and Political Implications of Empowerment Philosophy in Mental Health Practices of Music Therapy". Nordic Journal of Music Therapy, Vol. 13, No 2, 99-111. https://doi.org/10.1080/08098130409478107
Ruud, E. (1997). "Music and the Quality of Life". Nordic Journal of Music Therapy, Vol. 6, No 2, 86-97. https://doi.org/10.1080/08098139709477902
Ruud, E. (2002). "Music as a Cultural Immunogen - Three Narratives on the Use of Music as a Technology of Health". I: Hanken, I. M., Nilsen, S.G. og Nerland, M. (red.), Research in and for Higher Music Education. Festschrift for Harald Jørgensen, Oslo: NMH-Publications 2002-2, 109-120.
Ruud, E. (2004). Varme øyeblikk: Om musikk, helse og livskvalitet, Unipub forlag.
Ruud, E. (2008). "Hvorfor musikk som terapi?" I: Bjursell, G. og Westerhäll, L. V. (red.), Kulturen ock hälsan: Essäer om sambandet mellan kulturens yttringar och hälsans tillstånd. Stockholm: Santérus Förlag, 75-102.
Skånland, M. S. (2007). Soundescape: En studie av hvordan musikk blir integrert i hverdagen til brukere av mp3-spillere. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
Sloboda, J. A. & O'Neill, S. A. (2001). "Emotions in Everyday Listening to Music". I: Juslin, P.N og Sloboda J. A. (red.), Music and Emotion: Theory and Research. New York: Oxford University Press, 415-29. https://doi.org/10.1093/oso/9780192631886.003.0018
Smith, J. A. (1995). "Semi-Structured Interviewing and Qualitative Analysis". I: Smith, J. A., Harré, R. og van Langenhove, L. (red.), Rethinking Methods in Psychology. London/Thousand Oaks/New Delhi: Sage Publications, 9-26. https://doi.org/10.4135/9781446221792.n2
Snyder, C. R. & Lopez, S. J. (red.) (2005). Handbook of Positive Psychology. New York: Oxford University Press.
Thayer, R. E., Newman, J. R., & McClain, T. M. (1994). "Self-Regulation of Mood: Strategies for Changing a Bad Mood, Raising Energy, and Reducing Tension". Journal of Personality and Social Psychology, Vol. 67, No 5, 910-25. https://doi.org/10.1037//0022-3514.67.5.910
Vaage, O. F. (2009). Norsk Mediebarometer 2008. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå. (Hentet fra http://www.ssb.no/medie/ 29.10.09.)
van Goethem, A. & Sloboda, J. A. (2008). "Affect Regulation Skills with Music: Insight and Changes Over Time". Second European Conference on Developmental Psychology of Music, Roehampton University, England.