Musikkterapi og struktur - en litteraturgjennomgang
Kontakt
ingelill@mac.com
DOI:
https://doi.org/10.69625/318192.BKDC2344
Først publisert
Musikkterapi 37(1) 2014, s. 6-19
Publisert på nett
27.06.2024
Fagfellevurdert artikkel
SAMMENDRAG
"I denne artikkelen søker forfatteren å gi en oversikt over sentrale aspekter ved strukturbegrepet i musikkterapi. Forfatteren har gjort en litteraturgjennomgang og analysert 12 vitenskapelige artikler som omhandler musikkterapi og struktur. Gjennom analysen har seks hovedkategorier av sentrale aspekter blitt synlige: 1. Musikalske strukturer; 2. Strukturlikhet: Musikalske strukturer og indre strukturer; 3. Interaksjon, intersubjektivitet og struktur; 4. Struktur som teknikk; 5. Nivåer og grader av struktur, 6; Struktur - ustruktur - kaos. Disse blir presentert og diskutert. Forfatteren konkluderer med at de sentrale aspektene som har kommet fram i litteraturgjennomgangen viser at det er en enighet om hva som kan være struktur i musikkterapi. Samtidig etterlyser hun en samlende ramme rundt fenomenet struktur i musikkterapi. Som en oppsummering av funnene i artikkelen og et begynnende forsøk på å antyde en samlende ramme for strukturbegrepet, settes de sentrale aspektene inn i en flernivåmodell bestående av mikro-, meso-, ekso- og makronivå. Avslutningsvis gjør forfatteren seg noen tanker om framtidig behandling av fenomenet struktur i musikkterapi der en mulig struktur-/systemanalyse kunne vært hensiktsmessig."
Nøkkelord: musikkterapi, struktur, litteraturgjennomgang, flernivåmodell
Struktur har vært en viktig del av min profesjonelle tilnærming til musikkterapi, både som et viktig virkemiddel i terapeutisk praksis i samspill med brukere, og som et sentralt perspektiv i en overordnet måte å forstå musikkterapi som profesjonell praksis (1). I tverrfaglig samarbeid med spesialpedagoger, logopeder, fysioterapeuter og andre faggrupper, samt i faglig samarbeid med musikkterapeuter, har begrepet struktur vært et tilbakevendende tema.
Begrepet struktur kommer fra det latinske struere som betyr å ’bygge’ eller ’ordne’. Den generelle definisjonen på struktur er: måte som noe er satt sammen, bygd opp på (av ulike smådeler), oppbygning, sammensetning (Bokmålsordboka 1997). Overført til musikkterapi, er dette en veldig vid definisjon. Hvordan musikkterapi er satt sammen eller bygd opp vil være avhengig av øynene som ser og hvor de fokuserer. Erkjennelsen av at begrepet kan ha forskjellig innhold og betydning for forskjellige yrkesgrupper, også musikkterapeuter imellom, har ført til en nysgjerrighet for hvordan strukturbegrepet brukes av musikkterapeuter. Er vi som faggruppe tydelige nok når vi skriver om struktur i musikkterapi?
Hensikten med denne teksten er å kartlegge bruken av strukturbegrepet i musikkterapi. Jeg mener at mer refleksjon og større kunnskap om struktur er nyttig for vårt fagfelt. Spørsmålet jeg vil undersøke nærmere i denne teksten handler om i hvilke kontekster begrepet struktur brukes i, i forskningslitteratur om musikkterapi og hva som kan forstås som de mest sentrale aspektene ved strukturbegrepet i disse kontekstene. Jeg har valgt å gjøre en litteraturgjennomgang på bakgrunn av et søk i databasen RILM - Abstracts of music literature. Dette begrensede søket gir således ikke en fullstendig og uttømmende oversikt over forskningslitteratur som berører strukturbegrepet i musikkterapi og datamaterialet som ligger til grunn for litteraturgjennomgangen bør derfor sees på som eksemplifiseringer av relevant litteratur.
Videre i teksten vil jeg først gjøre rede for metode, for så å kort presentere datamaterialet som ligger til grunn for litteraturgjennomgangen. Deretter presenterer jeg resultatene av analysen i form av seks hovedkategorier av sentrale aspekter:
Musikalske strukturer
Strukturlikhet: Musikalske strukturer og indre strukturer
Interaksjon, intersubjektivitet og struktur
Struktur som teknikk
Nivåer og grader av struktur
Struktur – Ustruktur – Kaos
Avslutningsvis trekker jeg fram noen tema som har blitt synlige gjennom analysen. Jeg vil også presentere noen tanker om framtidig behandling av fenomenet struktur i musikkterapi.
Metode
Selv om jeg tidligere har tatt for meg strukturbegrepet (Berger 2003, Eide 2011), ønsket jeg i denne litteraturgjennomgangen å stille meg åpen for hvordan andre musikkterapeuter bruker begrepet struktur og hva de tenker om struktur. Jeg har i hovedsak valgt å følge Dileo (2005) sine 8 steg for gjennomgang av litteratur:
Identifying Keywords;
Consulting the indices and searching the literature;
Limiting the scope of the review;
Retrieving the articles and developing the bibliography;
Outlining the related literature section;
Abstracting articles;
Organizing and Classifying abstracts and articles;
Writing the related literature section (Dileo 2005).
Denne litteraturgjennomgangen baserer seg på et søk i RILM (13.09.2012) (steg 2). Søkeordene var ’Music Therapy’ og ’structure’ (steg 1), og det ble gjort søk på fagfellevurderte artikler. Søket fikk 75 treff og følgende utvelgelseskriterier ble satt opp for å begrense utvalget (steg 3):
Med tanke på denne tekstens begrensede omfang ville jeg kun ta for meg vitenskapelige artikler. Jeg utelukket dermed treff på bøker og annet.
Artiklene skulle omhandle musikkterapi i praksis, eventuelt teoretiske perspektiver på musikkterapeutisk praksis.
Artiklene skulle ha treff på begge søkebegrepene i tittel og/eller abstraktet.
Språket skulle være enten norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Det ble ikke satt begrensninger for publiseringsår, da jeg forventet lite forskning på tema og derfor ønsket å undersøke alle treff på artikler av relevans. Det endelige utvalget bestod til slutt av 24 artikler.
Den videre behandlingen av artiklene følger Dileo (2005) sin fremgangsmåte, med noen justeringer. Stegene 5-7 ble gjennomført på følgende måte: De 24 artiklene ble først gjennomgått i sin helhet, og begrepet ”struktur” ble markert der det dukket opp i teksten sammen med sentrale begreper som var betegnende for konteksten det stod i. Det ble så skrevet sammendrag over innholdet i artiklene, med oversikt over bruk av strukturbegrepet og hvilken kontekst strukturbegrepet stod i.(2) På slutten av sammendraget ble artiklene kategorisert på en skala fra 1-4 etter hvor relevante de var for problemstillingen. For eksempel ble en artikkel der ordet ”struktur” kun var nevnt en gang og konteksten ikke var sentral for artikkelens tema kategorisert med 4, mens en artikkel der ordet ”struktur” ble brukt hyppig i teksten og konteksten det stod i var svært sentral for artikkelens tema, kategorisert med 1. Artikler i kategori 1 (fem artikler) og 2 (syv artikler) danner grunnlag for nærmere gjennomgang. Dette utgjorde totalt 12 artikler. Den videre tilnærmingen som er brukt for selve analysen av og den skriftlige redegjørelsen for funnene, er kvalitativ. Med utgangspunkt i sammendragene fra disse artiklene, ble artiklene igjen kategorisert med tanke på kontekst for strukturbegrepet (eksempelvis nivåer og grader av struktur) og felles underkategorier eller tema innenfor samme kategori ble identifisert og analysert (eksempelvis struktur og kontroll).
En kvalitativ litteraturgjennomgang kjennetegnes ved narrativ presentasjon av relevant litteratur. Dileo foreslår at litteraturen presenteres med utgangspunkt i sammendragene som utarbeides i analyseprosessen (Dileo 2005). Det er dette som er utgangspunktet for presentasjonen av artiklene og kategoriene i denne litteraturgjennomgangen.
Datapresentasjon
Utvalget av artikler som har blitt analysert nærmere består altså av 12 artikler publisert i perioden 1985- 2010 i syv forskjellige tidsskrift:
Music Therapy Perspectives: Hooper (2001), Beer (2011), Hadsell (1993)
The Arts in Psychotherapy: Hilliard (2006), Moreno (1985)
Journal of Music Therapy: Robb (2000), Miller & Orsmond (1994)
Voices: A World Forum for Music Therapy: Pellizzari & Basutto (2006), Epp (2007)
Music and Medicin: Hartley, Turry & Raghavan (2010)
Musikterapi i psykiatrien: Holck (2002)
Musicae Scientae: Aksnes & Ruud (2008).
Selv om publiseringsår ikke har vært et kriterium for utvelgelse eller relevans, kan en si at utvalget hovedsakelig inkluderer nyere forskning med tanke på at hovedvekten av artiklene er publisert etter 2000 (9 artikler), hvorav seks av disse etter 2005.
Utvalget omfatter både kvantitative studier (Hooper 2001; Robb 2000, Miller & Orsmond 1994; Hilliard 2006), kvalitative studier (Hartley, Turry & Raghavan 2010; Aksnes & Ruud 2008; Moreno 1985; Holck 2002) mixed methods studier (Pellizzari & Basutto 2006) samt teoretiske bidrag (Beer 2011, Hadsell 1993, Epp 2007).
I analysen av artiklene blir det tydelig, blant annet gjennom forfatternes valg av begreper, at de har sitt virke innenfor forskjellige musikkterapeutiske retninger. Dessverre er det få av forfatterne som gjør nærmere rede for sin musikkterapeutiske bakgrunn. Jeg har ikke sett det som naturlig i denne teksten å analysere begrepsbruk og ut fra det plassere forfatterne innenfor forskjellige retninger, men velger å være tro mot forfatternes egen begrepsbruk der jeg refererer til innhold i artiklene.
Struktur i musikkterapi - resultater og analyse
Mitt mål med denne teksten har vært å finne i hvilke kontekster strukturbegrepet brukes i forskningsartikler som omhandler musikkterapi, samt hva som kan forstås som sentrale aspekter ved strukturbegrepet i disse kontekstene. Jeg har valgt å presentere de kontekster, altså begreper eller tema strukturbegrepet ble brukt sammen med, som kommer fram i to eller flere artikler.(3) Jeg vurderer det altså slik at når en kontekst er trukket fram av flere enn en forfatter, kan dette vurderes som en kategori og mulig sentralt aspekt ved begrepet struktur i musikkterapi.
Jeg tar høyde for at noen artikler kan ha vært utelatt fra en kategori fordi koblingen til struktur ikke har kommet tydelig nok fram i min analyse. Samtidig kan man også velge å forstå en slik utelatelse dit at koblingen til struktur ikke har vært tett nok. Analysen resulterte i seks hovedkategorier. Under hver av disse hovedkategoriene presenteres relevante variasjoner og motsetninger over tema.
Musikalske strukturer
Vi skal i det følgende se at struktur i noen av artiklene blir nevnt i konteksten av musikk i musikkterapi, altså som et element i musikken i form av musikalske strukturer. Et flertall av artiklene bruker dette begrepet eller en variant av dette begrepet (Miller & Orsmond 1994; Hartley, Turry & Raghavan 2010; Robb 2000, Moreno 1985; Epp 2007; Beer 2011; Aksnes & Ruud 2008; Pellizzari & Basutto 2006). Forfatterne av de utvalgte artiklene har i hovedsak to forskjellige vinklinger på hvilken rolle musikalske strukturer spiller. Dette vil jeg gå nærmere inn på i dette avsnittet.
På den ene siden brukes musikalske strukturer som noe jeg vil kalle et teknisk uttrykk, altså som en beskrivelse av kombinasjoner av musikalske elementer som rytme, pitch, harmoni, melodi, tempo osv. Kombinasjoner av de forskjellige elementene kan igjen gi rytmiske strukturer, melodiske strukturer, harmoniske strukturer o.l. (Miller & Orsmond 1994; Hartley, Turry & Raghavan 2010; Robb 2000; Moreno 1985). På den andre siden blir musikalske strukturer forstått som uttrykk for indre strukturer (Aksnes & Ruud 2008, Epp 2007, Pellizzari & Basutto 2006, Moreno 1985. Se avsnittet Strukturlikhet i denne teksten.), noe jeg forstår dit at musikken blir et uttrykk for hvordan vår psykiske indre verden er organisert. Det er den tekniske forståelsen jeg vil ta for meg nå.
Et eksempel på en teknisk holdning til musikalske strukturer i musikkterapi finner vi i artikkelen The Role of Music and Music Therapy in Aphasia Rehabilitation (Hartley, Turry & Raghavan 2010) der det blir brukt flere undergrupper av musikalske strukturer for å forklare hva det er som virker i musikken med denne spesielle målgruppen. Det vises blant annet til hvordan rytmisk struktur og melodisk struktur kan virke støttende i arbeidet med gjenvinning av språk hos afasirammede (Hartley, Turry & Raghavan 2010).
Musikk forstått som kombinasjonene av musikalske elementer blir også synlig i Miller & Orsmond (1994) sin artikkel Assessing Structure in the Musical Explorations of Children With Disabilities. Artikkelen beskriver et forskningsprosjekt der forfatterne ønsket å undersøke om det er en sammenheng i nivå av musikalsk organisering i spontan musikalsk oppførsel hos barn med spesielle behov. I studien brukes ulike musikalske strukturer som parametre for å måle graden av musikalsk organisering i improvisert musikk på key-board (Miller & Orsmond 1994).(4)
Det kan virke som om dette tekniske forholdet til musikalske strukturer i musikkterapi som er beskrevet, er knyttet til ønsket om å måle effekt eller finne ut hva det er som virker i musikken. I den prosessen bruker forskerne musikalske strukturer som parametre. I eksemplene over inntar man et reduksjonistisk syn på musikk,(5) der musikken blir et middel for å nå utenommusikalske mål.
Musikkens iboende struktur – noe annet enn musikalske strukturer?
Et annet fenomen som dukker opp når jeg ser etter bruken av strukturbegrepet i musikkterapi, er musikkens iboende struktur (Epp 2007; Moreno 1985; Hartley, Turry & Raghavan 2010; Beer 2011). Dette har vært en sammenheng og bruk av strukturbegrepet som har vært vanskelig å få tak på. På den ene siden kan det se ut som om musikkens iboende strukturer referer til musikalske strukturer slik som jeg har presentert i det foregående avsnittet, samtidig kan det virke som om musikkens iboende strukturer referer til at disse iboende strukturene er noe mer og noe annet enn summen av de musikalske elementene. Hartley, Turry & Raghavan (2010) som bruker både musikalske strukturer og refererer til musikkens iboende strukturer skriver:
... the idea that the dynamic forces inherent in musical elements (i.e. tones, melody, rhythm, harmony, dynamics, tempo etc.) are agents for change (Hartley, Turry & Raghavan 2010:236, min utheving).
Musikken gis her en aktiv rolle i musikkterapien gjennom den strukturen musikken tilfører ved å være musikk. Det kan være at bruken av uttrykket musikkens iboende strukturer avspeiler et syn på musikken i musikkterapi som noe mer enn et middel for å oppnå et mål. Musikken har i det perspektivet en verdi i seg selv, en egen mening.(6)
Strukturanalyse
En forståelse av musikk som kombinasjoner av musikalske strukturer, eller eventuelt en forståelse av musikkens iboende strukturer som meningsbærende i seg selv, åpner for muligheten til å gjøre strukturanalyser av musikken for å finne sammenhenger mellom musikken og utenom-musikalske fenomen (Aksnes & Ruud 2008, Miller & Orsmond 1994). Eksempelvis søker Miller og Orsmond (1994) etter evne til musikalsk organisering hos barn med spesielle behov, ved å analysere barnas keyboardimprovisasjoner over tid. De bruker kategorier av musikalske strukturer for å måle forekomsten av høy eller lav grad av musikalsk organisering (Miller & Orsmond 1994).
Aksnes og Ruud (2008) utfører også en strukturanalyse, av Geirr Tveitt sin musikk, for å se etter sammenhenger mellom musikalske strukturer og images (7) i et BMGIM (The Bonny Method of Guided Imagery and Music) program i artikkelen Body-based Schemata in Receptive Music Therapy. Denne strukturanalysen av musikken blir derimot ikke stående alene, men sammenliknes med transkripsjonene av ni imagery i BMGIM. Aksnes og Ruud (2008) understreker at de forstår analyse som noe fundamentalt tolkende og de er opptatt av å søke mening, underforstått at de ilegger musikalske strukturer mening utover å være tekniske begrep og kombinasjoner av musikalske elementer. De sier videre:
There is thus many different cognitive and psychological mechanisms underlying the association of particular pieces of music with certain images, and a consideration of affordances inherent in the sounding music offers but one perspective upon this highly complex issue (Aksnes & Ruud 2008:55).
Vi ser her at en musikalsk strukturanalyse ikke nødvendigvis er ensbetydende med en teknisk forståelse av musikalske strukturer, men at man også kan gjøre analyser av musikk der man tar inn møtet mellom lytter og musikk i definisjonen av musikalske strukturer (jf. Aksnes & Ruud 2008).
Strukturlikhet: Musikalske strukturer og indre strukturer
I kategorien over blir det presentert en teknisk forståelse av de musikalske strukturene og bruken av musikk som middel har vært diskutert. Som kontrast til den tekniske måten å behandle musikalske strukturer på, finner vi på den andre siden at musikalske strukturer presenteres som viktige i seg selv, som bærere av egenskaper som knyttes til sammenhenger mellom musikalske opplevelser og intrapersonlige erfaringer og prosesser (Aksnes & Ruud 2008, Epp 2007, Pellizzari & Basutto 2006, Moreno 1985). I dette perspektivet ser vi at det i større grad reflekteres over musikkens egenskaper og at musikalske strukturer defineres. Moreno (1985) beskriver i artikkelen Music Play Therapy: An Integrated Approach blant annet sammenhengen mellom musikk og indre struktur når han refererer til hvordan barnet projiserer sine følelser gjennom instrumentene. Han utdyper grundig de strukturerte og ustrukturerte potensialene som ligger iboende i instrumentene og musikken.
Aksnes og Ruud (2008) på sin side, mener at en tradisjonell forståelse av musikalske strukturer som et partiturbasert, visuelt fenomen er begrensende for en forståelse av sammenhengen med images i GIM, fordi den ikke tar høyde for hva som skjer i bevisstheten når musikken møter lytteren. De velger derfor å utvide begrepet. Med bakgrunn i denne utvidelsen definerer de musikalske strukturer som ”...cognitive structures originating directly from the sounding music...” (Aksnes & Ruud 2008:56). De bringer altså inn et perspektiv som vektlegger hvordan lytteren opplever musikken og de musikalske strukturene, og hvordan dette igjen påvirker de kognitive strukturene. Dette perspektivet støttes til en viss grad av Epp (2007) som åpner sin artikkel Locating the autonomous Voice: Self Expression in Music-Sentered Music Therapy med å nærmest ta det for gitt at musikk… ”...communicates, makes external what is internal, and containes information largely emotional in nature” (Epp 2007). I artikkelen undersøker hun noen av de eksisterende oppfatningene om self-expression i musikkterapi og viser til tre sentrale retninger der dette er et tema: Analytisk Orientert Musikkterapi, Guided Imagery and Music (GIM) og Nordoff- Robbins Music Therapy(8). Hun utforsker disse retningenes grunnleggende tanker om at det eksisterer en strukturlikhet mellom musikalske strukturer og emosjonelle strukturer. Hun kritiserer musikkterapien for å redusere opplevelsen av selfexperience til musikalske strukturer.
Pellizzari og Basutto (2006) gir i sin artikkel Music and Psyche. Towards a Theory of Individual and Relational Psycho-Sonorous Profiling, et teoretisk bidrag i form av en musikkterapeutisk kartleggingsmodell i psykisk helse. Om forholdet mellom musikk og indre psykologiske strukturer sier de blant annet:
There is not expression without consequences, and in our field the consequence of the spontaneity of the client is a production, a play that sounds. A person, who expresses herself, assumes a shaping action, which produces form and structure (Pellizzari & Basutto 2006).
Alle de tre artiklene som er nevnt her (Aksnes & Ruud 2008, Epp 2007, Pellizzari & Basutto 2006) utforsker nettopp forholdet mellom musikalske strukturer og indre strukturer, og de prosessene i musikkterapi der de indre strukturene blir gjort eksterne i møtet med/i musikken og vice versa.
Interaksjon, intersubjektivitet og struktur
I kategorien over har fokuset i hovedsak vært på indre strukturer og musikalske strukturer som et uttrykk for intrapersonlige prosesser. I denne neste hovedkategorien skal vi se mer på struktur og interpersonlige prosesser.
Flere artikler trekker frem en sammenheng mellom struktur og interaksjon eller intersubjektivitet (Hooper 2001, Moreno 1985, Holck 2002, Hadsell 1993, Epp 2007, Aksnes & Ruud 2008, Pellizzari & Basutto 2006). Struktur blir da blant annet beskrevet som en måte å legge til rette for eller fremme interaksjon eller intersubjektivitet (Holck 2002, Hooper 2001, Hadsell 1993). Hooper (2001) sin studie slik den er presentert i artikkelen Overcoming the Problem with Deinstitutionalization: Using Music Activities to Encourage Interaction between Four Adults with Developmental Disability går nettopp ut på å bruke musikkbaserte aktiviteter for å gi struktur og retning for interaksjon mellom beboerne. Strukturen i musikkaktivitetene blir da tilført som en kontrast til beboernes daglige, selvstyrte aktivitet. Forfatteren viser til andre studier der resultatet har vært at struktur i seg selv økte hyppigheten av vellykket interaksjon og han forventet at dette ville vise seg også i hans studie. Antall positive interaksjoner økte i de musikkbaserte aktivitetene og forfatteren konkluderer med at bruk av slike aktiviteter øker vellykket interaksjon (Hooper 2001). Det som er interessant ved hans studie er at kontrollaktiviteten, strukturert ball-lek, viste like stor grad av positiv interaksjon mellom beboerne som musikkaktivitet. Forfatteren mener at denne likheten ikke gir negativt utfall for de musikkbaserte aktivitetene, men heller styrker verdien av non-verbal intervensjon for å strukturere interaksjon, da dette var et likhetstrekk mellom musikkaktivitetene og ballaktivitetene (Hooper 2001).
Et liknende perspektiv på å bruke struktur for å tilrettelegge for interaksjon finner vi hos Hadsell (1993) i artikkelen Levels of External Structure in Music Therapy, der hun argumenterer for at en tydelig forståelse av hvordan ytre strukturer virker, vil øke suksessen i musikkterapeutiske intervensjoner. Hadsell definerer ytre struktur som “...those aspects of the environment, including the music, which are controlled by the therapist” (Hadsell 1993:61). Blant disse aspektene finner vi tid, sted/utstyr, valg, materialer, instruksjoner, aktiviteter og forsterkning. Hun inkluderer også musikk i sin definisjon av ytre struktur. Hennes bidrag handler i stor grad om tilrettelegging, og struktur blir av henne definert som en teknikk (se avsnittet Struktur som teknikk i denne teksten). Hun bygger sin teori på en tanke om at riktig mengde av ytre struktur reduserer engstelse og øker sannsynligheten for positiv respons på den musikkterapeutiske intervensjonen. Hvis struktur blir brukt riktig, formidler den klare forventninger til klienten om hva, når og hvordan klienten skal reagere (Hadsell 1993).
Forventningsstrukturer
Holck (2002) beskriver i artikkelen Musikterapien appell og virkefelt. Et interaktionsteoretisk perspektiv på et prøveforløp med en teenagepige fra børnepsykiatrien med diagnosen infantil autisme også hvordan struktur er med på å skape forventning i samspillet mellom terapeut og klient. Med utgangspunkt i en kasusstudie systematiserer Holck de initiativ musikkterapeuten gjør overfor klienten og viser hvordan terapeuten på denne måten gjør det ukjente kjent, blant annet ved å etablere faste rammesanger og bygge opp en ramme for samspill og gradvis improvisasjon, ved å bruke sanger som er kjent for klienten fra før. Hun sier også at:
I musikalsk samspill er der således en tæt sammenhæng mellem struktur og timing, hvilket fremmer det interaktionelle aspekt mellem patient og terapeut (Holck 2002:28).
Denne prosessen terapeuten og klienten går gjennom, omtaler Holck som å bygge opp en forventningsstruktur og argumenterer for viktigheten av disse strukturene for å oppnå mening, interaksjon og en allianse i musikkterapi (Holck 2002). Av måten Holck beskriver den prosessen forventningsstrukturen blir til i, tenker jeg at det foregår i en vekselvirkning mellom terapeuten og klienten. Jeg tolker det slik at hvis disse strukturene er et resultat av en dynamisk prosess, må vi også forstå strukturer i musikkterapi som dynamiske og ikke statiske.(9)
Interaksjonsmønstre i musikken
I avsnittet om musikalske strukturer så vi hvordan forskjellige forfattere vektla og forstod musikalske strukturer sin rolle og funksjon i musikkterapi. I forholdet mellom struktur og interaksjon skal vi se at struktur ikke bare kan forstås som en måte å tilrettelegge for interaksjon, men at musikken i seg selv er bærer av interaksjonsmønstre.
Epp (2007) tar, som tidligere nevnt, for seg tre sentrale musikkterapiretninger i sin søken etter en forståelse av selfexpression i musikkterapi som autonom. I hennes gjennomgang av terapeutiske grunntanker fra Nordoff-Robbins orientert musikkterapi, møter vi på tanken om interaksjonelle mønstre i musikken:
Though self-expression appears to have been inseparable from musical structure for Nordoff and Robbins, these structures were not abstract forms, but rather, interactional musical patterns that emerged from the musical meeting of client and therapist (Epp 2007).
På samme måte som hos Holck (2002) fornemmer vi her en oppfatning om at disse interactional musical patterns blir til i og springer ut fra en gjensidig interaksjon mellom klient og terapeut.
Også Moreno (1985) mener at musikk gjennom musikkinstrumentene kan inneha strukturer for interaksjon. Hans hovedkritikk av leketerapi går ut på at det i mangelen på iboende struktur i leketerapiens tradisjonelle materialer og aktiviteter, legges et for stort ansvar på terapeutens evner og personlige egenskaper for å få leketerapi til å fungere optimalt: Without an inherent structure in the activity itself, it is up to the therapist to create and maintain an interpersonally based structure (Moreno 1985:19).
Ved å erstatte de tradisjonelle leketerapimaterialene med musikkinstrumenter (som bærere av strukturerte og ustrukturerte potensialer) i Music Play Therapy, mener han at “The musical structure removes the total burden from the mystique of the therapist-child relationship” (Moreno 1985:20).
Slik jeg forstår Moreno, mener han at de interpersonlige interaksjonene som i leketerapi var terapeutavhengig her blir overført til interpersonlige musikalske møter og at noe av ansvaret som hvilte på terapeutens personlige egenskaper i leketerapi dermed blir overført til musikkens (og instrumentenes) egenskaper i Music Play Therapy.
Struktur som teknikk
Struktur i musikkterapi blir av noen forfattere behandlet og beskrevet som en teknikk (Beer 2011; Hartley, Turry & Raghavan 2010; Hadsell 1993; Hooper 2001). Hadsell (1993:61) sier dette eksplisitt i sin artikkel: ”Structure is not a therapeutic goal; rather it is a technique essential to attaining specific therapeutic objectives.”
I dette perspektivet er struktur med andre ord en teknikk terapeuten bruker for å oppnå terapeutiske mål. Hun får følge av Hartley, Turry og Raghavan (2010) i denne forståelsen av strukturer i musikkterapi. I arbeid med afasirammede foreslår forfatterne (Hartley, Turry & Raghavan 2010:239, min utheving) at:
Musical attributes such as rhythm, melody, harmony, and dynamics can all help focus and organize the flow of attention so that one may use the structures within these attributes to retrain certain abilities.
Også Beer (2011) kan i artikkelen A Model for Clinical Decision Making in Music Therapy: Planning and Implementing Improvisational Experiences forstås i denne retningen når hun i sin utforsking av strukturer i klinisk improvisasjon beskriver hvordan man kan tilføre mer struktur, eventuelt øke eller minke graden av struktur til man når en grad av struktur som er tilpasset klienten.
I sin artikkel skiller Hooper (2001) seg fra de tre andre i det han beskriver en bruk av strukturer både i de musikkbaserte aktivitetene, men også musikkaktivitetstilbudet som en strukturert helhet i kontrast til en ustrukturert hverdagslig setting. Han bruker altså struktur for å oppfordre til positiv interaksjon.
Strukturbehov
Man kan tenke seg at bruken av eller tilføring av struktur i musikkterapi, kan springe ut fra et behov for struktur hos klienten. Dette strukturbehovet er beskrevet av flere (Beer 2011, Hadsell 1993, Moreno 1985). I Beer (2011) sin tilnærming til strukturer i klinisk improvisasjon understreker hun at det er til stor hjelp å finne fram til hvilket behov for struktur klienten har. Videre sier Beer:
The amount of organization given to an improvisation is dependent upon the needs of clients; it is possible to identify levels of structure they would most benefit from (Beer 2011:29).
Graden av struktur i musikkterapien kan altså i følge Beer være en suksessfaktor fordi klienter har forskjellige behov for struktur eller organisering. Også Hadsell (1993) har dette perspektivet på klientenes behov for struktur.
Music Play Therapy (Moreno 1985) skiller seg på flere punkter fra modellene som Hadsell (1993) og Beer (2011) har utarbeidet, men Moreno (1985) beveger seg også inn på en tanke om at struktur er noe barnet har behov for. Det som markant skiller perspektivet i Morenos artikkel fra de to andre, er at terapeuten ikke legger noen føringer for terapien, men at barnet selv, gjennom utforsking av musikkinstrumentene gradvis søker seg til en struktur og at terapeuten følger opp og støtter barnet i denne prosessen: ”(...) the child is seeking structure through some form of organized musical expression – either by himself or with the therapist” (Moreno 1985:20).
Videre skriver han:
It is the musical structure that the child has sought on his own which begins the transitional process from a totally permissive therapy milieu to one that retains a high degree of freedom (Moreno 1985:20).
I motsetning til perspektivet beskrevet i avsnittet over, der det er opp til terapeuten å avgjøre klientens strukturbehov, så springer strukturen i Morenos artikkel om Music Play Therapy ut fra barnet på den måten at det er barnet som søker struktur og derigjennom viser terapeuten hvilke behov for struktur det har.
Nivåer og grader av struktur
Flere av forfatterne deler struktur i musikkterapi inn i nivåer og grader (Hadsell 1993, Beer 2011, Miller & Orsmond 1994, Moreno 1985). Hadsell (1993:64) foreslår tre nivåer av ytre struktur i musikkterapi:
Level One – Maximum Structure
Level Two – Moderate Structure
Level Three – Minimum Structure
De ulike nivåene har forskjellige grader av struktur. I sin artikkel beskriver Hadsell hvordan musikkterapeuten kan tilrettelegge den ytre strukturen etter klientens behov, for å få best mulig måloppnåelse. Blant annet foreslår hun at terapeuten i begynnelsen av et terapiforløp bør gi mer struktur enn nødvendig for så å redusere strukturen til man har funnet det optimale strukturnivået for klienten (Hadsell 1993).
Beer (2011) utforsker i sin artikkel strukturens rolle i klinisk improvisasjon. Hun behandler strukturbegrepet tosidig i det hun sier at struktur på den ene siden referer til hvordan en musikkterapiaktivitet er konstruert og på den andre siden til begrensningene terapeuten gir for å ivareta trygghet og suksess (Beer 2011). Også hun deler inn struktur i forskjellige grader eller nivåer, men i motsetning til Hadsell (1993) sine tre nivåer, velger Beer (2011) å tenke gradene av struktur som et kontinuum (spectrum). Beer (2011:119) presenterer likevel tre kategorier i kontinuumet:
Free, Unrestricted Improvisation
Balanced Musical Interaction Between client and therapist
Highly Structured Improvisational Activity
Struktur og kontroll
Et interessant perspektiv som vi møter hos både Hadsell (1993) og Beer (2011), er deres tanke om at struktur henger sammen med kontroll. Allerede i sin definisjon av ytre struktur sier Hadsell (1993) at det er terapeuten som kontrollerer musikken. Beer (2011) fremstår som litt mer nyansert når hun hevder at dersom en improvisasjon har høy grad av struktur ligger kontrollen hos terapeuten, mens klienten har kontroll i improvisasjoner med lav grad av struktur.
Kontrollperspektivet de trekker fram bør imidlertid nyanseres. Jeg kan som musikkterapeut tenke meg tilfeller av improvisasjonsforløp med relativt rigid struktur som kontrolleres av klienten og ”frie” improvisasjoner der terapeuten har kontrollen.
Samtidig kan kontroll være et interessant og viktig tema for musikkterapeuter i den forstand at kontroll ofte henger sammen med makt. Der Beer (2011) og Hadsell (1993) tar utgangspunkt i terapeuten som den som ”eier” strukturen (implisitt musikken), teknikkene og på mange måter nøkkelen til forandring i en terapeutisk relasjon som jeg mener preges av en jeg-det-relasjon(10), stiller Moreno (1985) seg som en motsats i den andre enden av skalaen. I sin artikkel presenterer han en musikkterapimodell basert på leketerapi, men der de tradisjonelle materialene i leketerapi er byttet ut med et utvalg av musikkinstrumenter. Han vektlegger muligheten og friheten i strukturene som barnet søker i Music Play Therapy. Det er barnet som initierer og søker strukturene og terapeuten som følger barnet. Dette kommer tydelig frem i artikkelen der Moreno peker på en vesensforskjell mellom Nordoff-Robbins metoden Creative Music Therapy og Music Play Therapy:
In music play therapy the therapist does not initiate musical participation, and the basic control of the session is given to the child (Moreno 1985:22).
I dette perspektivet synes det tydeligere at det er barnet som ”eier” terapien og terapeuten fungerer som en medspiller og støttespiller i en terapeutisk relasjon som i større grad tilstreber en jeg-du-relasjon(11), enn det man får inntrykk av i Beer (2011) og Hadsell (1993) sine perspektiv.
Som en forlengelse av at struktur kan deles inn i nivåer og grader, finner vi videre i artikkelutvalget eksempler på at struktur forstås i sammenheng med størrelse og mengde. Beer (2011) og Hadsell (1993) behandler struktur i musikkimprovisasjoner som et slags mengdebegrep på den måten at man i improvisasjonene kan oppleve forskjellige grader av struktur: Høy eller lav, mer eller mindre struktur. Dette blir spesielt tydelig både hos Beer (2011) og Hadsell (1993) i deres nivåer av struktur, da disse nettopp identifiseres ut fra høy, middels eller lav grad av struktur. Denne forståelsen av struktur som noe man kan ha mye eller lite av finner vi i flere artikler (Moreno 1985, Hilliard 2006, Miller & Orsmond 1994).
Struktur – Ustruktur – Kaos
Et siste sentralt aspekt ved struktur i musikkterapi, har i datamaterialet vist seg å være ustruktur eller kaos (Beer 2011, Robb 2000, Hooper 2001, Moreno 1985, Hilliard 2006). Vi skal i de kommende avsnittene se på to forskjellige varianter av forholdet mellom struktur og ustruktur eller kaos. Den ene variasjonen har fokuset på forholdet mellom struktur og ustruktur i de musikalske intervensjonene. Den andre går ut på forholdet mellom musikkterapi som en strukturert opplevelse og en opplevelse av kaos eller ustruktur i miljøet eller omgivelsene brukergruppen beveger seg i.
Instrumentenes dualitet
I musikkterapi kan man tenke at instrumentene i seg selv har iboende strukturelle egenskaper som er av betydning for de musikalske strukturene som skapes (Miller & Orsmond 1994, Moreno 1985). Et spesielt interessant perspektiv på instrumentets strukturelle egenskaper finner vi hos Moreno (1985). Han baserer mye av argumentasjonen for metoden Music Play Therapy i det han beskriver som en dualitet i musikkinstrumentene som materialer. På den ene siden er de strukturerte ved at det finnes generelle sosialt akseptable oppfatninger av hvordan man spiller på de forskjellige instrumentene, på den andre siden er de ustrukturerte ved at musikk er så variert og med dette gir uante muligheter i hva man kan spille på instrumentene (Moreno 1985). Det er disse strukturerte og ustrukturerte mulighetene i instrumentene som utgjør vesensforskjellen for det terapeutiske potensialet i følge Moreno. I det barnet i sin frie utforsking av instrumentene (det ustrukturerte potensialet) har projisert sine følelser og konflikter, får instrumentene som ”musikalske lekematerialer” en ny verdi i form av sine strukturerte potensialer (Moreno 1985).
Improvisasjon
I Hilliard (2006) sin artikkel The Effect of Music Therapy Sessions on Compassion Fatigue and Team Building of Professional Hospice Caregivers sammenlikner forfatteren to musikkterapeutiske tilnærminger i teambuildingsarbeid med ansatte på hospice. Den ene tilnærmingen blir omtalt som en didaktisk tilnærming preget av høy grad av struktur. Den andre tilnærmingen er beskrevet som en økologisk tilnærming med en ”...open, free form without structure...” (Hilliard 2006:395). I dette åpne formatet ble improvisasjon brukt som metode (Hilliard 2006). I denne uttalelsen ser det ut som Hilliard setter likhetstegn mellom improvisasjon og fravær av struktur. Dette finner jeg interessant, da spesielt med tanke på at flere av artiklene i mitt utvalg nettopp identifiserer strukturer i improvisert musikk (Beer 2011; Pellizzari & Basutto 2006, Epp 2007; Hartley, Turry & Raghavan 2010; Holck 2002; Miller & Orsmond 1994; Moreno 1985).
Jeg mener at det i Hilliards (2006) framstilling av improvisasjon som ustrukturert, ligger en uklarhet. Kan det være sånn at Hilliard fokuserer på struktur i form av måten terapitimen er lagt opp på, og at improvisasjon som innfallsvinkel står som en ”ustrukturert” kontrast til den didaktiske tilnærmingen, der musikkterapeuten har lagt opp et program med flere aktiviteter og øvelser som følger etter hverandre?
Beer (2011) har presentert en gjennomarbeidet modell over strukturer i klinisk musikkterapeutisk improvisasjon. Hun viser til at begrepet improvisasjon blir brukt for å beskrive opplevelser som spenner fra nøye forberedte og strukturerte til ustrukturerte, frie former for musikalsk opplevelse (Beer 2011:117). Også hun bruker altså begrepet ustrukturert om frie improvisasjoner, men hun skriver senere i artikkelen om disse ustrukturerte improvisasjonene:
The only structure present is embedded in the natural organization of the music being played. This end of the spectrum can signify freedom or chaos (Beer 2011:119).
I kraft av de iboende musikalske strukturene som jeg omtalte tidligere, forstår jeg det dermed sånn at det finnes struktur også i disse frie formene for improvisasjon.
I artikkelen gir Beer (2011) også et eksempel på en fri, ustrukturert gruppeimprovisasjon fra hennes egen kliniske praksis: Utgangspunktet er at hun har satt ut forskjellige instrumenter og at klientene umiddelbart begynner å spille fritt. Improvisasjonen går etter en stund fra å ha et rytmisk preg over til å forankres melodisk, i en blues. Tilstedeværelsen av en helt klar musikalsk struktur i improvisasjonen blir tydelig. Hvorfor er da denne improvisasjonen betegnet som ”ustrukturert”? Muligens kommer den dobbeltheten Beer har tatt høyde for i sin definisjon av struktur i veien her.(12) Det er kanskje fraværet av begrensninger satt av terapeuten som gjør at improvisasjonen kategoriseres som fri og ubundet, og ikke uttrykket og opplevelsen av den musikalske improvisasjonen i seg selv? At dette kan handle om en session structure?
”Session structure”
Session structure handler om måten musikkterapisesjonen er bygget opp på og dukker opp i et par artikler (Moreno 1985, Robb 2000). Vi finner et tydelig eksempel på en slik session structure i artikkelen The Effect of Music Interventions on the Behaviour of Hospitalized Children in Isolation: Developing a Contextual Support Model of Music Therapy (Robb 2000). Studien inkluderer 10 barn fra onkologisk avdeling som bor på isolat. Robb bygger sin Contextual Support Model på Skinner og Wellborn sin Motivational Theory of Coping og viser til at musikkaktiviteter innehar elementer av struktur, autonomisk støtte og involvering som fører til at barna blir mer aktivt engasjert i sine omgivelser (Robb 2000). Forfatteren forklarer hvordan muligheter for mestring, valg og sosial interaksjon ble lagt inn i aktivitetene og at oppbygningen på ”timen”, altså session structure, bestod av fire aktiviteter beskrevet som
a) hilsing
b) instrumentalaktiviteter
c) aktivitetssanger
d) avslutning
Innenfor denne session structure var det forberedt flere forskjellige aktiviteter til hver kategori for å ivareta en fleksibilitet i opplegget. Innenfor kategori b) var det også åpnet for improvisasjon (Robb 2000). Når Moreno (1985) på sin side fokuserer på forskjellene mellom tradisjonell musikkterapi og Music Play Therapy er det nettopp kontrasten mellom den ubundne formen i Music Play Therapy og musikkterapi med høy session structure som trekkes fram.
I denne bruken av begrepet struktur i musikkterapi, kan vi forstå det sånn at musikkaktiviteter eller improvisasjonsforløp er elementer i en større struktur som har et lengre tidsspenn.(13) Disse elementene (altså musikkaktivitetene eller improvisasjonsforløpene) kan da sees i forhold til hverandre og bli noe mer enn bare summen av enkeltelementene, på samme måte som musikalske strukturer kan forstås som noe mer enn bare kombinasjonen av enkeltelementene.(14)
Struktur i musikkterapi vs. kaos i omgivelsene: et systemperspektiv?
Fra å ha fokus på forskjellige variasjoner av musikalske strukturer, beveger vi oss nå gradvis over i et fokus på større strukturer. Hooper (2001) evaluerer et program med musikkbaserte aktiviteter som gir struktur og retning for interaksjon mellom beboerne i en bolig i sin artikkel. Den strukturen han mener de musikkbaserte aktivitetene gir, står i motsetning til det han kaller en ustrukturert setting som i dette tilfellet beskriver beboerne når de omgås i det daglige.
Denne måten å beskrive musikkaktivitet som struktur i forhold til ustruktur eller kaos i omgivelsene, møter vi også hos Robb (2000). Forfatteren viser som nevnt ovenfor til at musikkaktiviteter innehar elementer av struktur, autonomisk støtte og involvering som fører til at barna blir mer aktivt engasjert i sine omgivelser. Effekten av musikkintervensjoner blir målt opp mot barnets ”frie” aktivitet på isolat. Robb mener at strukturen musikkintervensjonen tilbyr minker effekten av de kaotiske omgivelsene barna opplever på sykehuset, ved å oppfordre barna til å være aktive agenter i sine omgivelser (Robb 2000).
Det at disse forfatterne ser musikkterapitilbudet som en del av en større helhet, og altså ser på forholdet mellom musikkterapien og det generelle miljøet eller omgivelsene som klienten beveger seg i, finner jeg i denne sammenhengen interessant. Det bærer preg av en systemtenkning(15) som ikke er i fokus i de øvrige artiklene i utvalget.
Oppsummering og konklusjon
Ved å gjøre en litteraturgjennomgang har jeg forsøkt å belyse i hvilke sammenhenger vi finner begrepet struktur i forskningsartikler om musikkterapi og hva som kan være sentrale aspekter ved strukturbegrepet i de aktuelle kontekstene. Jeg har funnet at man kan samle de sentrale aspektene i seks hovedkategorier og redegjort for disse:
Musikalske strukturer
Strukturlikhet: Musikalske strukturer og indre strukturer
Interaksjon, intersubjektivitet og struktur
Struktur som teknikk
Nivåer og grader av struktur
Struktur – ustruktur – kaos
Under hver hovedkategori finnes det flere variasjoner, noe som på den ene siden kan tyde på en sprikende oppfatning av hva struktur handler om i musikkterapi, men på den andre siden kan være uttrykk for at det finnes forskjellige strukturer og at forfatterne ikke fokuserer på samme struktur. Disse variasjonene kan nok også tilskrives at artikkelforfatterne har bakgrunn fra forskjellige musikkterapeutiske retninger og således kan ha forskjellig syn på blant annet musikkens rolle i musikkterapi, synet på terapi og synet på klienten. Spesielt vil synet på musikk i musikkterapi være avgjørende for om man bruker musikk og de iboende strukturene i musikken som teknikk og/eller middel for å nå utenom-musikalske mål. Dessverre er det få av forfatterne som redegjør for hvilken musikkterapeutisk retning de har sitt virke i.
Som en forlengelse av dette ser jeg også at det er viktig å gjøre en distinksjon mellom musikalske strukturer som teknisk begrep, altså elementer musikk er bygget opp av og som kan være gjenstand for en musikkanalyse, og musikalske strukturer i musikkterapi som ilegges egenskaper som refererer til fenomener utenfor den musikalske verden.(16) Kategorien musikkens iboende strukturer kan i den forbindelse være interessant å utforske nærmere, da dette aspektet ved bruken av strukturbegrepet i musikkterapi forble vanskelig å forklare. Samtidig er det tydelig at dette ikke handlet om det samme som den tekniske forståelsen av musikalske strukturer.
Når struktur i musikkterapi både kan referere til musikalske strukturer og til måten en time er bygget opp på, stilles det krav til tydelighet. Det at musikkterapeuter har sitt virke innenfor forskjellige retninger vil også få konsekvenser for hvordan vi bruker og definerer struktur. Jeg spør meg i denne sammenheng om vi har tilstrekkelige begreper til å skille mellom de forskjellige strukturene som finnes i musikkterapi? Selv om de sentrale aspektene som har kommet fram i denne litteraturgjennomgangen viser at det er en enighet om hva som kan være struktur i musikkterapi, savner jeg en samlende ramme rundt strukturbegrepet der strukturbegrepet i musikkterapi defineres og de forskjellige former for og bruk av struktur settes inn i et system.
Jeg har i min tidligere utforsking av struktur, presentert en flernivåmodell over strukturer i det musikkterapeutiske tilbudet nettopp for å tydeliggjøre at det finnes strukturer på forskjellige nivåer: Mikronivå - de strukturer som utvikler seg mellom klient, terapeut og musikk; Mesonivå – strukturer i ”det musikkterapeutiske rom” eller forholdet mellom enkeltsekvenser; Eksonivå – ytre strukturer, det musikkterapeutiske tilbudet i det fysiske rom; Makronivå – det musikkterapeutiske tilbudet som del av en større struktur (Berger 2003, Eide 2011).
Jeg mener at de sentrale aspektene som har kommet fram i denne litteraturgjennomgangen også kan plasseres i en flernivåmodell (Modell 1), og kanskje kan denne måten å fremstille struktur på nettopp være et utgangspunkt for en tydeliggjøring? Denne teksten har antydet at det finnes sentrale aspekter ved struktur i musikkterapi og det har vært foreslått at disse kan tydeliggjøres i en flernivåmodell. Etter min mening kunne det på bakgrunn av disse aspektene og tanken om en flernivåmodell, være interessant med en nærmere utforsking av fenomenet struktur, for eksempel gjennom en større struktur- eller systemanalyse. I en slik utforsking bør man, etter min mening, løfte blikket og også ta for seg strukturer som er større enn en session structure, altså utdype makronivået og se på musikkterapi som del av et større system. Det bør også tas høyde for hvordan forskjellige retninger i musikkterapi, implisitt forskjellig grunnsyn på musikk, terapi og menneske, påvirker bruken av struktur både i litteratur og i praksis. Jeg tror at en slik utforsking kunne tilført faget nyttige begreper i framtidig behandling av strukturer i musikkterapi.
Modell 1: Flernivåmodell over sentrale aspekter ved struktur i musikkterapi
Modell 1: Flernivåmodell over sentrale aspekter ved struktur i musikkterapi
Fotnoter konvertert til sluttnoter for publisering på nett
1 Om musikkterapi som ”Professional Practice” se Stige (2002).
2 I form av begreper eller tema strukturbegrepet ble brukt sammen med, f.eks. struktur og kontroll, rytmisk struktur, ”structures inherent in music” osv.
3 Her har jeg i noen tilfeller valgt å ikke oversette de engelske begrepene. Dette for at det skal være mulig for andre i ettertid å finne igjen begrepene i artiklene.
4 Denne studien omhandler altså ikke musikkterapi. Forfatterne mener likevel at resultatene kan ha implikasjoner for forståelsen av endring i musikalsk atferd hos klienten i musikkterapi (se Miller og Orsmond 1994).
5 Et reduksjonistisk syn på musikk betyr at man behandler musikk som et fysisk fenomen, som lydsvingninger, og derved ser bort fra musikk som ”...a sounding reality in our everyday life” (Garred 2001)
6 Pavlicevic (i Wigram, Nygaard Pedersen & Bonde 2002:36-37) viser til tre syn på mening i musikk: The absolute position - musikken har ingen mening utover det å være musikk; The referential position – musikk refererer til fenomener utenfor den musikalske verden, f.eks. følelser, ideer, narrativer osv.; The expression position – en mellomting mellom de to forgående på den måten at den estetiske opplevelsen av musikk er nøkkelen til å forstå menneskelig eksistens og omvendt.
7 Images i BMGIM kan forstås som ”indre forestillingsbilder”. Disse omfatter ”...ikke kun visuelle billeder, der ses for det indre blik, men også auditive indtryk ..... lugte og smagsindtryk, kropslige fornemmelser, erindringer og ikke mindst følelser” (Bonde, Nygaard Pedersen & Wigram 2001:90).
8 Denne retningen kalles ofte i dag Creative Music Therapy, men jeg velger her å være tro mot Epp (2007) sin benevning.
9 Holck (2004) utdyper denne gjensidigheten i definisjonen av begrepet interaction themes.
10 Se f.eks. Buber i Garred (2001). Jeg mener en tingliggjøring av musikken og derigjennom klienten handler om makt/kontroll nettopp fordi klientene blir satt i en posisjon der han/hun ikke ”kan” påvirke sin virkelighet – de blir maktesløse.
11 Se f.eks. Buber i Garred (2001)
12 Hun behandler sin definisjon av struktur med en dualitet ved at den på den ene siden referer til hvordan en musikkterapiaktivitet er konstruert og på den andre siden til begrensningene terapeuten gir for å ivareta trygghet og suksess (Beer 2011)
13 Jf. Wosch & Wigram (2007).
14 Se avsnittet Musikkens iboende struktur – noe annet enn musikalske strukturer i denne teksten.
15 Se f.eks. Ruud (2010, kap. 8: ”Systemic aspects”) om systemtenkning i musikkterapi.
16 Jf. Pavlicevic i Wigram, Nygård Pedersen & Bonde (2002:36)
Om forfatteren (fra opprinnelig publikasjonsår)
Ingelill Eide ble utdannet musikkterapeut fra Norges Musikkhøgskole i 2003. Hun tok mastergrad i musikkterapi i 2013, der hun skrev sin masteroppgave innenfor RHYME-prosjektet (www.rhyme.no). Hun har fra 2003 i hovedsak jobbet som musikkterapeut med barn med spesielle behov, blant annet ved Haug skole og ressurssenter (Bærum), ved pedagogisk fagsenter - bydel Grorud (Oslo), og nå som distrikts-musikkterapeut i forskjellige engasjementer ved kulturskoler på Nordmøre.
Referanser
Aksnes, H. & E. Ruud (2008). Body-based Schemata in Receptive Music Therapy. Musicae Scientae, Vol. XII No. 1, 49-74 https://doi.org/10.1177/102986490801200104
Beer, L. (2011). A model for Clinical Decision Making in Music Therapy: Planning and Implementing Improvisational Experiences. Music Therapy Perspectives, Vol 29.2, 117-125 https://doi.org/10.1093/mtp/29.2.117
Berger, I. (2003). Strukturnivåer i det musikkterapeutiske tilbudet - muligheter og begrensninger. Deler og helhet. Fordypningsoppgave, videreutdanningen i musikkterapi, Norges Musikkhøgskole
Bonde, L. O.; I. Nygaard Pedersen og T. Wigram (2001). Musikterapi: Når ord ikke slår til. En håndbog i musikterapiens teori og praksis i Danmark, Klim, Århus
Dileo, C. (2005). "Reviewing the Literature" i B. Wheeler (ed.) Music Therapy Research. Second edition. Barcelona Publishers, Gilsum
Eide, I. (2011). Om musikkterapi og struktur: Muligheter og begrensninger - deler og helhet. Book of abstracts. Den tredje norske musikkterapikonferansen: "Something old, something new, something borrowed, something blue... Musikkterapi i generasjoner."
Epp, E. (2007). Locating the Autonomous Voice: Self-Expression in Music-Centered Music Therapy. Voices: A World Forum for Music Therapy, Vol 7. No.1 https://normt.uib.no/index.php/voices/article/view/463/372 https://doi.org/10.15845/voices.v7i1.463
Garred, R. (2001). The Ontology of Music in Music Therapy. Voices: A World Forum for Music Therapy, Vol 1, No 3 https://normt.uib.no/index.php/voices/article/view/63/56 https://doi.org/10.15845/voices.v1i3.63
Hadsell, N. A. (1993). Levels of External Structure in Music Therapy. Music Therapy Perspectives, Vol 11.2, 61-65 https://doi.org/10.1093/mtp/11.2.61
Hartley, M. L.; A. Turry & P. Raghavan (2010). The Role of Music and Music Therapy in Aphasia Rehabilitation. Music and Medicin, 2 (4), 235-242
Hilliard, R. E. (2006). The Effect of Music Therapy Sessions on Compassion Fatigue and Team Building of Professional Caregivers, The Arts in Psychotherapy, Vol. 33, 395-401 https://doi.org/10.1016/j.aip.2006.06.002
Holck, U. (2002). Musikterapien appell og virkefelt. Et interaktionsteoretisk perspektiv på et prøveforløp med en teenagepige fra børnepsykiatrien med diagnosen infantil autisme. Musikterapi i Psykiatrien, Årsskrift 3
Holck, U. (2004). Interaction Themes in Music Therapy: Definition and Delimitations. Nordic Journal of Music Therapy, 13 (1), 3-19 https://doi.org/10.1080/08098130409478094
Hooper, J. (2001). Overcoming the Problems of Deinstitutionalization: Using Music Activitites to Encourage Interaction between Four Adults with a Developmental Disability. Music Therapy Perspectives, Vol 19.2, 121-127 https://doi.org/10.1093/mtp/19.2.121
Miller, L. K. & G. Orsmond (1994). Assessing structure in the Musical Explorations of Children with Disabilities, Journal of Music Therapy, XXXI (4), 248-265 https://doi.org/10.1093/jmt/31.4.248
Moreno, J. (1985). Music Play Therapy: An Integrated Approach. The Arts in Psychotherapy, Vol 12, 17-23 https://doi.org/10.1016/0197-4556(85)90004-8
Pellizzari, P. & A. Basutto (2006). Music and Psyche. Towards a Theory of Individual and Relational Psycho-Sonorous Profiling. Voices: A World Forum of Music Therapy, Vol. 6, No. 3. https://normt.uib.no/index.php/voices/article/view/282/207 https://doi.org/10.15845/voices.v6i3.282
Robb, S. L. (2000). The Effect of Music Interventions on the Behaviour of Hospitalized Children in Isolation: Developing a Contextual Support Model of Music Therapy. Journal of Music Therapy, XXXVII (2), 118-146 https://doi.org/10.1093/jmt/37.2.118
Ruud, E. (2010). Music Therapy: A Perspective from the Humanities, Barcelona Publishers, Gilsum, New Hampshire
Stige, B. (2002). Culture-Centered Music Therapy. Barcelona Publishers, Gilsum
Wigram, T.; I. N. Pedersen og L. O. Bonde (2002). A Comprehensive Guide to Music Therapy. Theory, Clinical Practice, Research and Training. Jessica Kingsley Publishers, London
Wosch, T. og T Wigram (ed.) (2007). Microanalysis in Music Therapy. Methods, Techniques an Applications for Clinicians, Researchers, Educators and Students, Jessica Kingsley Publishers, London
Oppslagsverk:
Bokmålsordboka (1997). Definisjons- og rettskrivningsordbok. 2. Utgave. 3. Opplag. Universitetsforlaget, Oslo