Musikkterapi i spesialpedagogikk?

DEBATTKronikk
Skrevet av Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum

Av Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum. Publisert 20.09.2024

Informasjonsfilmen “Musikkterapi i spesialpedagogikk” (Norsk forening for musikkterapi, 2022) spredte seg på Facebook i vår, og Polyfon stilte spørsmålet om feltet fortjente et bedre navn. Vi kan bekrefte at navnet har vært diskutert flere ganger, både i fagmiljøet og i Norsk Forening for musikkterapi (NFMT). Vi ønsker debatten velkommen ved å dele noen tanker.

Søk på nett avslører stor variasjon i bruk av betegnelser. Polyfon sorterer arbeidsfeltene i de nye kunnskapsbeskrivelsene om barn og unges oppvekstmiljø under arbeid med familier, fosterhjem, barnevernsinstitusjoner og skoler. Her savner vi feltene innenfor barnehager og kulturskoler. (Hope Solberg et al., 2019). I Store Norske leksikon (Ruud, 2023) innledes arbeidsfeltene med at musikkterapeuter arbeider både i barnehager, skoler og kulturskoler, mens feltet videre deles opp i hovedkategoriene “Skole og spesialundervisning” og “Barn og unges oppvekst”. Under første kategori inkluderes kulturskolene, mens det under “Barn og unges oppvekst” refereres til barnevern, psykiatri eller flerkulturelt arbeid.

NFMT beskriver arbeidsfeltene gjennom “Hvor jobber musikkterapeuter?”  Her ser vi at “musikkterapi i skolen” er ett felt, uavhengig om det jobbes spesialpedagogisk eller ikke, mens arbeid med barn 0-6 år ligger under “barn og unges oppvekst”. Filmen “Musikkterapi i spesialpedagogikk” handler derimot både om barnehage, skole og voksenopplæring (NFMT, u.å). Da Centre for Research in Music and Health (Cremah) publiserte et innlegg på deres Facebookside (15.06.24) om Haug skoles rolle i årets BlimE-dans, kalte de feltet “...barn og unge i spesialpedagogisk kontekst”.

Samtidig har det både internt i miljøet og på nasjonale konferanser i musikkterapi blitt problematisert å dele musikkterapi opp i felt. “Musikkterapi i et livsløp” ville kanskje vært mest dekkende for musikkterapeuter i Norge. For krysses ikke våre felt til stadighet? Likevel kan en i ulike sammenhenger ha behov for å nyansere arbeidsområdene.

Foto: Privat, publisert med tillatelse

Musikkterapi i spesialpedagogisk kontekst

Barnehagen skal være et sted hvor alle barn får oppleve at de er en del av fellesskapet, føler seg trygge og erfarer at de er betydningsfulle (Meld. St. 6 (2019-2020)). Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. (Utdanningsdirektoratet, 2020) Likevel viser bl.a. rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl et al., 2018) at selv om vi har oppmerksomhet på inkludering i styrende dokumenter, er det fortsatt behov for mer relevant kompetanse i møte med barn som trenger særskilt tilrettelegging. Vi erfarer at musikkterapeutiske tilnærminger gir gode muligheter for å tilrettelegge og tilpasse mål og tiltak til det enkelte barn. Vi tar barnet på alvor, jobber målrettet, og gir barnets stemme stor plass (FNs barnekonvensjon, 1989, art. 12).

Vi tror på viktigheten av å tilby musikkterapi, nettopp i spesialpedagogisk kontekst. Barn med livslange utfordringer kan ha musikkterapi som sin viktigste ressurs over år. Vi jobber akutt og strategisk i kortere og lengre forløp. Vi treffer barn med somatiske sykdommer og noen ganger palliativt lindrende tiltak, familier med barnevernsvedtak, elever med psykisk uhelse, ungdom eller foreldre med rusproblematikk, traumatiserte barn, elever med ulike diagnoser og sjeldne syndromer, tilknytningsproblematikk og reguleringsvansker. Hos barn, som av ulike grunner strever, kan gode mestringsopplevelser forebygge psykisk lidelse senere i livet. Vi veileder personale og foresatte og går av og til inn i hjemmene for å styrke kommunikasjon og samspill gjennom meningsfulle menneskemøter bygget på musikkterapeutiske prinsipper. På alle arenaer er fokus på livskvalitet, mening, innhold, inkludering, mangfold og likeverd like viktig. Alle barn er i skolen, og nesten alle barn er i barnehage. Dette er barnets naturlige oppvekstmiljø, der barnet har sine nære eller potensielle venner og muligheter for å bygge relasjoner og nettverk som kan vare over tid. Ved å bringe musikkterapi inn i disse arenaene, gir vi også det øvrige personalet mulighet til å delta, observere og videreføre arbeidet i det daglige. (Aasen Berget et al., 2023).

Spesialpedagogikk i dag

Spesialpedagogikk som fag tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn, der personens egne opplevelser, valg og verdier står i fokus, og der hensynet til mangfold og menneskelig variasjon må vektlegges for å oppnå deltakelse og inkludering (Høybråten Sigstad, 2023), i likhet med musikkterapifaget. Spesialpedagogikk har rotfeste i flere fagfelt som medisin, psykologi og pedagogikk (Befring, 2019). Dette gjelder også vårt fag. Det teoretiske rammeverket sammenfaller i større grad med teoretikere som Stern, Trevarthen, m.fl. og vi erfarer at det fokuseres på kommunikasjonskompetanse, relasjonelle møter og mestring. Begreper som toleransevindu og følelsesmessig regulering har fått en naturlig plass med referanser til bl.a. Siegel og Nordanger (Andersen, 2022). Kunnskapsløftet (2020) støtter opp om dette med “… Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema (...) som skal gi elever kompetanse som fremmer psykisk og fysisk helse …”. Her nevnes også “mellommenneskelige relasjoner” og “evne til håndtering av tanker og følelser” ( s. 16). Også i Rammeplan for barnehager (Udir, u.å.) har livsmestring og helse en tydelig plass.

Trengs det tradisjonelle synet på spesialpedagogikk å utvides i vårt fagmiljø til i større grad å fokusere på det som er felles med musikkterapeutiske verdier? Vi erfarer at når læring og utvikling skal skje, trenger barna grunnleggende trygghet, konsentrasjonsevne, mestringsopplevelser, selvtillit, nysgjerrighet, samhandlingskompetanse, kommunikasjonsevne, osv. Vi opplever at det spesialpedagogiske miljøet som har musikkterapeuter i staben, ser og bruker kompetansen vår. Det skaper gjerne et større behov for musikkterapi enn vi klarer å dekke.

Med ny opplæringslov §11-9 håper vi at det skal bli lettere for musikkterapeuten å få gode ansettelser og lønnsbetingelser i skolene fremover. Loven åpner “... for at personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring…” (Udir, 2024).

Even Ruuds (1990) gode, gamle definisjon av musikkterapi som “... bruk av musikk til å gi mennesker nye handlemuligheter” (s. 24) sier også noe om læring og utvikling. Vi mener den samsvarer godt med definisjonen “Spesialpedagogikk er å forstå og legge til rette for læring og utvikling når barn, unge og voksne har utfordringer med å sanse, kommunisere og lære” (Udir, u.å.). Er ikke “å legge til rette for læring og utvikling” i tråd med “å gi nye handlemuligheter”?

Selv om vi fremdeles erfarer at enkelte retninger og læringssyn ikke samsvarer med våre verdier, for eksempel knyttet til atferdsterapeutsike tilnærminger av autister, opplever vi i større grad at de spesialpedagogiske retningslinjene er i en utvikling som etter hvert ligger nærmere opp til det musikkterapeutiske teorigrunnlaget.

Musikkterapi bør også være en del av de tverrfaglige teamene slik at vi kan bidra i forebygging av blant annet psykisk uhelse og utenforskap. Den økte bevisstheten om at utvikling og læring skjer fordi også helseaspektet er regnet med, har gitt rom for musikkterapeutiske tilnærminger flere steder i pedagogiske kontekster,i et mer forebyggende og samfunnsmusikkterapeutisk perspektiv.

Helse

I tillegg til at Folkehelse og livsmestring er sentrale begreper i Kunnskapsløftet (2020) har også helsemyndighetene ansvarliggjort skolene til å jobbe med et helsefokus (Helsedirektoratet, 2017). Vi mener at helserelaterte mål og utviklings- og læringsmål henger så nøye sammen at de ikke kan skilles fra hverandre. Vil ikke mangel på læring/utvikling føre til uhelse, og mangel på helse fører til dårlige utviklings- og læreforutsetninger? Dette ble også tidligere løftet frem i Tidsskriftet Musikkterapi, i et debattinnlegg med oppfordring til diskusjon rundt ulike fagpolitiske utfordringer, og utdanningsinstitusjonenes rolle (Høydal & Kalleberg, 2022).

Norsk musikkterapi har fått mer fokus mot helsesektoren i de siste årene, og vi argumenterer gjerne for at helsebegrepet også er til stede i det spesialpedagogiske feltet. I tider der det kan være vanskelig å få fotfeste i skoler uten pedagogutdanning og i barnehager grunnet dårlig kommuneøkonomi, har vi sett at helsearbeidere tradisjonelt ikke har hatt en plass i barnehage og skole. Vi er derfor glade for at spesialpedagogikken nå også bruker helsebegreper slik at tverrfagligheten står sterkere.

Musikkterapi i barn og unges oppvekst?

Vi har tidligere beskrevet mange ulike årsaker til at barn får vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole, og på den måten får musikkterapi. I så måte kunne et begrep som “Musikkterapi i barn og unges oppvekst” være dekkende. Men slik begrepet brukes i dag er vi noen ganger usikre på om det inkluderer spesialpedagogisk kontekst, eller kun gjelder innenfor barnevern, psykisk helse og forebyggende arbeid. Favner dagens begrep alle som jobber med barn og unge?

Om vi skal skille musikkterapeuter som jobber innenfor spesialpedagogiske kontekster fra andre arenaer der barn og unge deltar, er vi usikre på. Lovverk, stillingsbeskrivelser og arbeidssteder kan vise til et naturlig skille. Mange av oss er ansatt i pedagogiske institusjoner med dertil hørende rammeverk og lovverk i barnehage, skole og voksenopplæring. Selv om vi jobber med kryssende felt, og kanskje også de samme barna, kan det være nyttig for arbeidsgivere, brukere, foresatte og andre som forsøker å forstå det arbeidet vi gjør, å kunne navigere i jungelen av hjelpere. Da kan det være forklarende at vårt arbeidsfelt synliggjøres med bruken av begrepet spesialpedagogikk.

Til slutt

Vi som jobber i spesialpedagogisk kontekst møter barn og unge med svært ulike utfordringer og uttrykk. Vi bruker alt fra stjernedryss og rolige sang-improvisasjoner til rockemetodikk og bandinstrumenter for å møte barna der de er, på egne musikalske interesser. Dette er vi stolte av! Vi er mange (Halås, 2019), og det trengs mange flere. Derfor er det viktig at også utdanningene tar dette praksisfeltet på alvor gjennom både undervisning og gode og varierte praksisplasser. I tillegg til Høydal og Kallebergs (2022) tidligere innlegg i Musikkterapi, etterlyste også Aagre (2018) dette i sin kommentar “Inkluderende fellesskap for barn og unge”.

Vi er opptatt av å synliggjøre arbeidet vårt. Barna og ungdommene vi jobber med kan ikke alltid formidle hva musikkterapi betyr for dem. Det betyr ikke at stemmene deres ikke er betydningsfulle. Vi ser viktigheten av å opprettholde musikkterapi på deres arenaer.

Hva er utdanningsinstitusjonenes tanker og visjoner for det spesialpedagogiske feltet fremover, og hvordan vises dette igjen i praksis? Hvordan får vi flere musikkterapeuter med kjennskap til musikkterapeutisk arbeid i barn og unges oppvekst, også i spesialpedagogisk og pedagogisk kontekst, og hvordan få mer forskning i feltet?

Kanskje er det ikke navnet som fortjener den største debatten, men heller hvilket fokus det er på musikkterapi for barn og unge, både i barnehage og skole. Vi trenger drahjelp både fra utdanningsinstitusjonene og NFMT, inkludert Tidsskriftet Musikkterapi, både for å øke fokus på det arbeidet som gjøres, og for videre utvikling av feltet.

Takk til gode kolleger - musikkterapeuter i barn og unges oppvekst i pedagogisk kontekst - som har bidratt med meninger, innspill, henvisninger, kraftsalver, undringer, korrektur og engasjement: Anne-Linn Vatnedalen Vik, Gunnfrid Fjelde, Mette Thiedemann, Greta Aagre, Maren Metell, Therese Reinsnes, Åsta Knudsen.

Til informasjon:
Lena Brennskag Nettum er representant i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.

Mette Kalleberg (t.v.) og Lena Brennskag Nettum.

  • Mette Kalleberg har grunnutdanning som barnehagelærer og er utdannet musikkterapeut fra Sandane i 1993. Jobbet i Sandnes kommune: Voksenopplæring og på Trones skole siden 93. Underviste skoleåret 96/97 på Høyskolen i Stavanger i musikk for barnehagelærerstudenter og i faget tilpasset musikk. Har i flere år vært praksislærer for musikkterapistudenter fra Sandane. Fullførte master i musikkterapi med innpassordning 2020 ved NMH. Jobber i dag på Trones skole, som musikkterapeut ved forsterket avdeling, med elever fra 1. - 7. Klasse.

    Lena Brennskag Nettum er utdannet musikkterapeut fra Sandane i 2001, med grunnutdanning som barnehagelærer. Har vært ansatt som musikkterapeut ved Barnehagenes pedagogiske fagsenter i bydel Bjerke Oslo kommune siden 2002, der hun i hovedsak jobber med barnehagebarn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Hun er også praksislærer for musikkterapistudenter ved Norges musikkhøgskole.

 
Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum
Forrige

Så viktig at det fortener ei betre støtte
Neste

Musikkterapi i rusbehandling: — kan være et sterkt redskap