Musikkterapi i rusbehandling: — kan være et sterkt redskap
GJENSIDIG AVHENGIGHET: – Man er avhengig av hverandre dersom man danner et band og må stille opp til øving, sier førsteamanuensis Lars Tuastad. Slike klare avtaler har en rusforebyggende effekt hvor man har en gjensidig avhengighet til hverandre, ifølge ham.
Foto: Unsplash
Artikkelen var først publisert i Dagens medisin, 21.08.2024. Publisert med tillatelse fra journalisten.
Hvordan kan man bruke musikk i rehabiliteringsprosessen? – Man tar utgangspunkt i at folk kan! Det er en mer ressursorientert inngang, sier førsteamanuensis Lars Tuastad ved Griegakademiet.
I en studie initiert av forskningsinstituttet NORCE, skal forskere fra Norge og flere europeiske land se på effekten av musikkterapi i behandling av ruslidelser. – Musikken er et kraftfullt uttrykk. Mange opplever at det er en god måte å bearbeide vanskelige følelser på, sier førsteamanuensis ved Griegakademiet, Lars Tuastad.
Det er gjennom Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT), at NORCE driver forskning på musikkterapi i behandling. Prosjektleder Christian Gold viser til indikasjoner fra hjerneforskning, som sier at musikk kan ha lignende effekter på hjernen som rusmidler. – Vi må undersøke på hvilken måte man best kan bruke musikken. På den måten kan de få andre meningsfylte aktiviteter, som også påvirker belønningssystemet i hjernen, men som ikke har de skadelige effektene som rusmidler har, sier han.
Får uttrykke seg
Førsteamanuensis Tuastad har tidligere jobbet i kriminalomsorgen og har skrevet doktorgrad om musikkterapi. – Hvordan kan man bruke rockeband-konseptet i rehabiliteringsprosessen? Man tar utgangspunkt i at folk kan – det er en mer ressursorientert inngang, sier han. Musikkterapi er en tilnærming som deltakerne kan vokse på og som gir dem mening, ifølge Tuastad. – Musikk er en måte å uttrykke seg på, og gjennom å skrive låter og fremføre musikk sammen kan folk som kanskje har strevd med ulike ting få en mulighet til å uttrykke seg. En slik tilnærming kan gjøre det lettere å nå inn enn ved å snakke – det er en annen inngang, påpeker han. – Det kan gjøre det lettere å åpne opp og snakke om vanskelige ting.
Får skinne som musiker
Tuastad tror at gode opplevelser rundt det å spille musikk og oppleve mestring har stor verdi. Han forklarer at gjennom musikkterapi opplever du at andre ser at du kan noe annet enn å ruse deg og gjøre ting som du kanskje ikke er så stolt av. Du får en annen identitet. Hvis du får skinne som musiker, er det noe annet enn å skinne som en som ruser seg, påpeker han. – Musikken kan være et sterkt redskap, og det kan treffe hardt. Når jeg har intervjuet folk i kriminalomsorgen er det mange som beskriver at det å stå på en scene og oppleve at man stresser på forhånd, kjenner adrenalinet boble og så gjennomfører man til applaus fra salen, gir en følelse av rus. På den måten bruker man musikken i stedet for annen rus man tidligere har oppsøkt. – Det skaper også fellesskap når man spiller med andre. Man er avhengig av hverandre dersom man danner et band, og må stille opp til øving og gjøre spillejobber. Slike klare avtaler har en rusforebyggende effekt hvor man har en gjensidig avhengighet til hverandre.
Vil føre til et løft
Tuastad forteller at han tidligere har jobbet i Bergen fengsel, hvor de tilbyr musikkterapi. – Når man er på åpen soning har man tilgang til å være med å spille ute også, og akkurat den gradvise tilnærmingen til et normalt liv var enormt viktig. Studien, som skal se på effekten av musikkterapi i rusbehandling, starter opp i januar 2025. I prosjektet skal Tuastad jobbe med brukerperspektivet og få frem deres opplevelse av musikkterapien. – Jeg har veldig store forventninger og er spent på resultatene. Jeg tror at dette vil føre til et løft med tanke på kunnskapen om musikkterapi og ruslidelser.
Vet for lite om langtidseffektene
Prosjektleder Gold forteller at de lenge har hatt både forskning og klinisk praksis med musikkterapi. – Musikkterapi er også en del av de kliniske retningslinjene fra Helsedirektoratet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vi har god evidens på korttidseffektene av musikkterapi i rusbehandling, men vi vet altfor lite om langtidseffektene. Han tror musikken har stor verdi også på lengre sikt. Å skrive sine egne sanger og fremføre musikk er ikke bare en meningsfull aktivitet i avrusningsfasen, men også i et lengre tidsforløp.
Foreningsleder Lars Lien (leder for Norsk psykiatrisk forening, red.anm.) tror musikk kan bidra til å skape mer tilstedeværelse og mestring.
– Brukere selv sier ofte at det er enkelt å bli kvitt rusmidlene, men veldig vanskelig å holde seg rusfri over lengre tid. Det er noe som musikkaktiviteter kan hjelpe med.
Tilstedeværelse her og nå
Sykehuset Innlandet er blant institusjonene som har fått midler i prosjektet, og har ansvar for å se på hva som er standard behandling i de ulike landene som deltar i studien, og effekten av disse behandlingene. Så skal musikkterapi sammenlignes med standard behandling. – Vi vet at musikkterapi virker godt på mange lidelser, det er blant annet gjort studier knyttet til psykoselidelser, sier Lars Lien, som er leder i Norsk psykiatrisk forening og professor ved Høgskolen i Innlandet. Lien sier at tanken er at musikkterapi kan bidra til at deltakerne blir i terapien lengre, og at det blir færre dropouts. I studien skal de se på tid til relapse – tiden som går fra man har fått behandling til man sprekker. – Vi håper at den skal bli mye lengre, eller at man kan hindre at folk sprekker. Musikkterapi skaper mulighet for avslapping og rom for å kunne roe seg ned, ifølge Lien. – Det handler om en opplevelse av mestring, samhørighet, sosialt nettverk og hvordan musikk kan bidra til å skape mer tilstedeværelse her og nå.
Hvordan musikk påvirker hjernen
I studien er deltakerne delt inn i tre grupper. I de to gruppene som får musikkterapi er det to ulike typer – den ene innebærer å lytte til musikk, mens den andre innebærer å spille sammen med andre. Den tredje gruppen får standard behandling og oppfølging det første året, men kan etter ett år velge et musikktilbud. – Vi ønsker også å finne ut mer om hvordan musikk påvirker hjernen og hvordan musikkterapi fungerer i samspill med andre rusbehandlinger som pasientene får. Musikkterapien er ikke den eneste behandlingen de får, og hver pasient er forskjellig. Vi ønsker å finne ut hvordan man best kan matche individuelle behov, sier prosjektleder Gold. Han forteller at de har et spesielt fokus på personer med minoritetsbakgrunn, og understreker at folk som bruker rusmidler ikke er like. – De er forskjellige, og man må forstå disse forskjellene for å kunne hjelpe hvert individ bedre.