Musikk er ingen «quick fix» for et godt liv, verken for personer med demens eller andre
Innlegget ble først publisert på forskersonen.no, forskning.nos side for debatt. Gjenpublisert 20.09.2024, med tillatelse fra Forskersonens redaktør, og forfatter.
-
Kristi Stedje, stipendiat ved Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH), Norges musikkhøgskole.
«Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens», skriver Universitet i Agder på forskning.no 26. april, med henvisning til Helene Waages doktorgradsarbeid. Som forsker i musikkterapi stiller jeg meg bak det hun skriver, men ønsker også å bidra til å nyansere budskapet: Musikk kan også avdekke sårbarheter og øke avstand.
Waage har undersøkt sang som samværsform mellom en kvinne med demens og hennes voksne datter. Hun har således funnet ut at sang bedret kommunikasjonen dem imellom, fremmet erindring og stimulerte til aktivitet. Avhandlingen støtter tidligere, kvalitativ forskning på musikk som positiv ressurs for personer med demens og deres pårørende sammen.
Musikk kan ha god effekt
Mye av denne forskningen konkluderer på liknende måter som Waage: Sang og andre musikkopplevelser bidrar til kommunikasjon og gode opplevelser mellom personer med demens og deres pårørende. Systematiske forskningsgjennomganger har vist at musikkterapi og musikkintervensjoner kan ha dokumentert effekt på blant annet angstsymptomer, og opplevd livskvalitet umiddelbart etter musikkopplevelsen.
Som Waage selv påpeker, er det sparsomt med forskning på hjemmeboende personer med demens og pårørende som sammen bruker musikk som ressurs.
Funnene til Waage er relevante og interessante. I mitt eget doktorgradsarbeid ved Norges musikkhøgskole, har jeg sammen med kolleger studert hvordan veiledet bruk av musikk i hjemmet påvirker relasjonen i hjemmeboende par der den ene har demens.
I tråd med Waages forskning, fant vi at musikksamvær bidro til kommunikasjon og problemløsning, humor og glede, deling av minner, fremtidshåp og gode her-og-nå-øyeblikk.
Sårbarheter og avstand
Musikken ble også en ny måte å være nær hverandre på for parene. Samtidig fant vi at musikksamværet også bar med seg en risiko for å avdekke sårbarheter, og for å øke følelsesmessig avstand i parene. Dette fordi musikken kunne utløse vanskelige minner, avvisning eller følelsen av å ikke strekke til.
Som musikkterapeut og forsker opplevde jeg disse resultatene som spesielt interessante. Musikk er et kraftfullt verktøy, som kan føre til mye positivt, og det er dette bildet som gjerne kommuniseres gjennom forskning, populærvitenskapelige fremstillinger og i mediene.
Det budskapet er viktig og godt, og samtidig mener jeg det er viktig å formidle at kraften i musikken er kompleks, og at den også kan gjøre mennesker sårbare.
Ingen «quick fix»
At musikk også kan være skadelig har fått økt oppmerksomhet i musikkterapiforskningen de senere årene, og viser viktigheten av faglig godt funderte, trygge musikktilbud.
Musikk er ingen «quick fix» for et godt liv, verken for personer med demens eller andre. Basert på egne funn, ønsker jeg å nyansere bildet vi oftest får se når det gjelder musikk og demens.
Jeg oppfordrer både forskere og medier til å åpne opp for de komplekse og potensielt risikofylte sidene av musikkbruk for personer med demens og andre i sårbare livssituasjoner.