Musikkterapi i funksjonshemmede barn og unges oppvekst
Av:
Maren Metell, postdoktor og underviser i MUTP300, Griegakademiet (GA), UiB.
Viggo Krüger, professor og forskningsleder, GA, UiB.
Lasse Tuastad, førsteamanuensis og studiekoordinator, GA, UiB.
Kjetil Hjørnevik, førsteamanuensis og programstyreleder, GA, UiB
Kontakt:
Maren Metell
Publisert: 25.02.2025
Hvordan, hvor og i hvilken grad snakker vi om musikkterapi i arbeid med funksjonshemmede barn og ekskluderende systemer? Diskusjonen, som har pågått på Facebook og i Tidsskriftet Musikkterapi, avdekker et behov for økt dialog mellom praksisfeltet, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøet.
Med dette innlegget ønsker vi som fagpersoner å dele vårt perspektiv. Vi representerer ikke alle kollegaer som arbeider ved forskningssenteret GAMUT, og de synspunkter som her uttrykkes, er våre egne. Vi vil belyse spørsmål knyttet til begrepsbruk og hvilken rolle vi mener utdanningene, og for vår del, Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, bør ha i dette arbeidet.
Hva mener vi med «barn og unges oppvekst»?
Som Kalleberg og Brennskag Nettum (2024) peker på, er det uklart hva som omfattes av begrepet «barn og unges oppvekst» når det gjelder praksisfelt, arenaer og målgrupper. Da emnet «Musikkterapi i pedagogiske kontekster» ble omformet til «Musikkterapi i barn og unges oppvekst» i 2019, var intensjonen å skape en inkluderende tilnærming som omfavnet alle barn og unge, uavhengig av kontekst. Aldersspennet 0-29 år reflekterer norske lovverk, som gir rom for barnekonvensjonen og rettighetsbaserte tiltak utover fylte 18 år, eksempelvis i ettervern, voksenopplæring eller for mennesker med særskilte behov.
Den teoretiske rammen for emnet barn og unges oppvekst bygger på et rettighetsperspektiv og har en ressursorientert samfunnstilnærming, i tråd med norske velferds- og samfunnsidealer. Tanken har vært å synliggjøre hvordan musikkterapi kan anvendes på tvers av arenaer der barn og unge deltar, men vi erkjenner at temaer som psykisk helse og barnevern har fått mer oppmerksomhet enn funksjonsnedsettelser og tilrettelegging. Dette må vi endre, særlig fordi mange musikkterapeuter arbeider innenfor feltet tidligere omtalt som musikkterapi i spesialpedagogiske kontekster.
Begrepsbruk: Hvordan omtaler vi barn og unge?
Vi opplever en generell usikkerhet knyttet til begrepsbruk. Eksempler på dette er:
- Funksjonshemmede barn, som reflekterer den sosiale modellen for funksjonshemming
- Barn med funksjonsnedsettelse eller barn med spesielle behov, som er mer forankret i en medisinsk eller individuell modell
- Nyere begreper som funksjonsvariasjon, som vektlegger mangfold
Det er med andre ord stor variasjon i begrepsbruken mellom brukerorganisasjoner, offentlige instanser og i musikkterapilitteraturen. Usikkerheten rundt hvilke begreper som er mest treffende og akseptable, både faglig og i tråd med brukernes egne preferanser, kan føre til redusert synlighet, og i verste fall marginalisering for de involverte.
Vi mener at begrepet barn og unges oppvekst bør forstås som en overordnet kategori som dekker helse, utdanning, forebyggende arbeid, kultur og andre relevante felt, også målgrupper som etter vedtak mottar spesialpedagogiske tiltak. Vi mener det er gode grunner til å bygge broer mellom spesialpedagogiske tiltak, forebyggendetiltak, og ordinære kulturaktiviteter. Alle barn har rett til å delta, og alle har rett til å bli sett, hørt og forstått. Polyfons kunnskapsbeskrivelse for musikkterapi i barn og unges oppvekst, som er i stadig utvikling, har tatt inn denne måten å tenke på. I kunnskapsbeskrivelsen finnes undergrupper som skole, barnehage, psykisk helse mm. Disse undergruppene kan knyttes til ulike «familier» av rettigheter i barnekonvensjonen, slik som retten til utdanning, helse og kultur.
Veien videre ved Griegakademiet
Studieplanen ved Griegakademiet har utviklet seg i takt med endringer i samfunnet. Da musikkterapi ble anbefalt i retningslinjene for psykosebehandling, vokste behovet for kompetanse innen psykisk helse. Dette førte til en forskyvning, der praksisplasser ved DPS økte, mens de i barnehager, skoler og kulturskoler ble færre. Omleggingen av emnene «Musikkterapi i pedagogiske kontekster» og «Musikkterapi i habilitering og medisinske kontekster» har redusert fokuset på tilrettelegging og funksjonsnedsettelser. Selv om akademiske institusjoner må tilpasse seg samfunnets behov, har dette konsekvenser: Felt som allerede er marginalisert, kan bli enda mer usynlige.
Undervisningsinstitusjonene har et stort ansvar for å sikre at alle barn synliggjøres. Dersom studenter ikke får undervisning om dette feltet eller ikke møter forelesere med spesialkompetanse, er det mindre sannsynlig at de utvikler en interesse for dette arbeidsområdet. Derfor er det vår oppgave å synliggjøre barn med behov for tilrettelagt opplæring, både i emnet MUTP300 Musikkterapi i barn og unges oppvekst og på tvers av studieløpet. Vi arbeider aktivt for å etablere flere praksisplasser for musikkterapistudenter i ulike kontekster. Vi må også sikre at forskning på musikkterapi inkluderer alle barn og unge.
En felles innsats for musikkterapi
Vi mener musikkterapi må styrkes og synliggjøres på alle områder som berører barn og unges oppvekst. Som vi argumenterer for i vår nye bok Child-Centered Music therapy, Integrating the Best Interest of the Child into Theory, Research and Practice, der Viggo og Maren er forfattere, henger disse feltene tett sammen, og det argumenteres for at det kan oppstå betydelige synergier når vi lykkes i å skape overganger og samarbeid—for eksempel mellom barnehage, kulturskole, fritidstilbud og barnevern. Og som både Kalleberg og Brennskag Nettum (2024) og Stensæth (2024) beskriver, møter barn med behov for særskilt tilrettelegging musikkterapeuter på flere arenaer og gjennom hele livsløpet. En helhetlig tilnærming finner støtte i artikkel 3 i Barnekonvensjonen, som vektlegger barnets beste i alle beslutninger som angår dem. Planlegging og gjennomføring av musikkterapeutiske tiltak må alltid ta utgangspunkt i barnets beste, slik det er definert i Barnekonvensjonen. Dette krever en kontekstuell og flerperspektivistisk tilnærming til barnets helhetlige oppvekstvilkår.
Når perspektiver møtes, og vi som fagpersoner er i dialog. kan vi skape en helhetlig og bærekraftig utvikling av musikkterapi som en ressurs i barn og unges oppvekst.
Hvordan kan vi sammen sørge for at dette skjer? Vi ser frem til videre diskusjoner, blant annet ved rundebordsmøtet i Trondheim!
Referanser
Krüger, V., & Murphy, K. (2025). Child-Centred Music Therapy: Integrating Best Interest of the Child into Theory, Research, and Practice. Palgrave.
Maren Metell (Foto Rodolfo Camilo Vieira/UiB), Viggo Kruger (Foto Bjarte Bjørkum/UiB), Lasse Tuastad (Foto UiB), Kjetil Hjørnevik (Foto UiB)
