Fagmiljøets ansvar må komme frem i etableringshåndboken
Tveits innlegg er en respons til tidligere argumentasjon om hvorfor prosedyrer ikke ble inkludert i håndboken. Det påpeker behovet for å møte nasjonale krav og lovverk. Tveit kritiserer blant annet tolkningen av ansvar for prosedyrer som noe som er lagt på virksomhetsledelsen, og ikke på musikkterapeuter. Videre oppfordrer han til et nasjonalt arbeid for å etablere et bedre grunnlag for musikkterapeutisk behandling. Dette inkluderer muligheten for å utvikle nasjonalfaglige retningslinjer for musikkterapi.
Illustr.: Andrii Yalanskyi/Adobe Stock
Prosedyrer for musikkterapi i kommunalt psykisk helsetilbud for barn, ungdom og familiar: Legitimitet og struktur
Kaja Elise Enge beskriver prosedyreutvikling for musikkterapi ved kommunale tjenester for barn og unge i Bergen kommune (Barne og familiehjelpen). Rammer for arbeidet fremheves. Hun reflekterer over prosessen rundt prosedyreutvikling som startet i 2020, og kommer til at “det er nyttig med fokus på prosedyrar eller liknande forpliktande praksisbeskrivingar. Samtidig må slike anbefalingar baserast på erfaring.”
Foto: Kaja E. Enge. Privat
Ja takk til godt gjennomtenkte prosedyrer for musikkterapi
Bjotveit skriver om forholdet mellom den medisinske og den kontekstuelle modellen i sitt innlegg til diskusjonen som Tveit startet med sin kronikk. Bjotveit er representant for psykisk helse i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.
Bjotveit skriver: “Jeg vil trekke frem en side ved arbeidet med prosedyrer jeg mener vi bør være ekstra bevisste på. Nemlig at prosedyrer kan være avslørende for hvordan en profesjon forstår helse og endringsprosesser i terapi.”
Bilde: Alexander Bjotveit. Foto: Lars Kristian Steen.
Det nødvendige steget fra gode intensjoner til prosedyrer — musikkterapeutisk behandling i spesialisthelsetjenesten
I kronikken argumenterer Haakon R. Tveit for at prosedyrer for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten er nødvendig, og viser til gode erfaringer i Helse Fonna. Tveit etterspør tydeligere prosedyre-tenkning i Etableringshåndboken (2024).
Foto: Adobe Stock / Steffen Kögler