Åpen tilgang, endelig!
Lederen er uttrykk for redaktørens syn. Publisert i Tidsskriftet Musikkterapi, 47(2) 2024, s. 3.
Et fagtidsskrift med åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Kunnskapen i artiklene er med det lettere å bruke. Det å tilgjengeliggjøre kunnskap om sammenhenger mellom musikk og helse og musikkterapi har jeg forstått som et av grunnleggende formål med tidsskriftet. Det gjorde at Wikne, Myrseth og Tuastads artikkel «Et friminutt i livet» på side 4 kom først på nett. I skrivende stund er 25 fagfellevurderte artikler lagt ut i forskningsarkivet på våre nettsider (se «Våre 25 fagfellevurderte artikler» på side 52). Dere, kjære lesere, enten dere er medlemmer i NFMT eller abonnenter, er med å støtte denne gode utviklingen for en fri kunnskapsutvikling og åpen vitenskap, publisert av en forening. Dette gjør meg stolt!
Temanummer 2026
En del av gevinsten fra satsning på åpen tilgang ser vi kanskje allerede. Niende august kom det et initiativ fra to forskere ved GAMUT i Bergen om å lage et temanummer i 2026. Utropet ble publisert på våre nettsider, og kan leses her også (se «Utrop om sammendrag / Call for abstracts» på side 48). Temanummerredaksjonen venter spent på deres sammendrag. Spre det gjerne!
Diskusjoner og refleksjoner i tidsskriftet
Et annet viktig moment som jeg ønsker å dyrke er en offentlig samtalekultur, hvor vi bestreber oss på å ikke bare lytte, som musikkterapeuter er gode på, men også skrive, snakke og mene. I mange sammenhenger innebærer det å innta en posisjon, ta stilling. Det tar tid å klargjøre sin posisjon, underbygge med argumenter og forme det til tekst. Det fordrer at en bestemmer seg for å gjøre den jobben.
Musikkterapi i spesialpedagogikk?
Det gjorde Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum (se «Musikkterapi i spesialpedagogikk?» på side 42). I denne utgaven finner du deres tekst som ble først publisert på våre nettsider. Vi trykker to svar som har kommet inn: Brynjulf Stige («Så viktig at det fortener ei betre støtte» på side 45), og Karette Stensæth («—Viktige tematikker, ikkje kun dette med namn» på side 46). Siste ord er nok ikke skrevet i diskusjonen om forholdet mellom musikkterapiens kontekster, praksis og utdanning.
Den nye opplæringsloven som er relevant for musikkterapeuter i skoleverket er også skrevet om i denne utgaven, se «Ny opplæringslov» på side 16. Har du synspunkter eller erfaringer rundt den nye opplæringsloven i din hverdag, ta gjerne kontakt.
Gjenpubliseringer
Å gjenpublisere innhold for våre lesere handler om å bygge en felles kultur og oppmerksomhet. Vi skal være glad for at en delingskultur også finnes blant andre journalister og nyhetsmedier. Tips oss gjerne om artikler som andre i vår leserkrets kunne hatt nytte av å lese. Vi gjenpubliserer Kristi Stedjes diskusjon av Helene Waages doktorgradsarbeid, som tidligere var publisert på forskersonen. no («Musikk er ingen «quick fix» på side 47). I innlegget minner Stedje om at sårbarheter kommer til syne når man tar i bruk musikk i en relasjon. Det er viktig at vi alle målbærer «de komplekse og potensielt risikofylte sidene av musikkbruk for personer med demens og andre i sårbare livssituasjoner », som hun skriver. Standpunktet om at musikk ikke alltid kan være svaret, er fundert i en etisk omtanke for våre medmennesker.
I tillegg vi kan også bringe frem saken om den store forskningstildelingen til prosjektet FALCO, med tittelen «Musikkterapi i rusbehandling:» på side 18, fra Dagens medisin.
Vi kommer aldri unna etikken
Intervjuet med Eirik A. Sæle om hans forskning om etikk og sosiale medier håper jeg vil inspirere til å tenke langsomt og godt rundt kompliserte spørsmål («Kompleks etikk — nye muligheter i sosiale medier» på side 20). Ettertenksomheten skinner også gjennom i professor Trondalens tekst om etisk musikalitet på side 24. I teksten formidler hun med utgangspunkt i et kapittel av sin bok Ethical musicality (2023). Hun fremmer ti sentrale verdier og et rammeverk for en etisk musikalitet er vel verdt en lesning. Avslutningsvis vil jeg trekke frem utgavens stafettpinne. Live Rasch setter på side 34 ord på en forvtilende og prekær yrkestilværelse som nyutdannet musikkterapeut. Hva skal til for at musikkterapi blir et satsningsområde? God lesning!
Gaute K. Andersen, redaktør. Foto: Privat