Musikkterapeuter gjør bruk av navn og språk som stadig rører seg, skriver Karette Stensæth. "Som musikkterapeutar er vi del av dei kontekstane og kulturane vi til ei kvar tid arbeider innanfor". Hun hedrer diskusjon som ble startet om felt og navn i sitt innspill til Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum, og peker fram mot videre muligheter for ordskifte på den nasjonale konferansen i 2025.

Feltet fortjener bedre støtte, skriver Brynjulf Stige i sin respons på Kalleberg og Nattums kronikk om navn, visjoner og synlighet. — Dei antydar at feltet er underprioritert i norsk musikkterapiutdanning og -forsking. Det er sjølvsagt mogeleg, og bør diskuterast, skriver han.

Forfatterne Kalleberg og Nettum svarer her på utfordringen fra Polyfon, som "stilte spørsmålet om feltet fortjente et bedre navn." De etterlyser svar fra utdanningsinstitusjonene i Bergen og i Oslo, og etterspør tanker og visjoner for feltet framover, hva det nå måtte hete.

(Foto: Privat, med tillatelse fra foresatte)

I debattinnlegget først publisert på forskersonen.no, nyanserer Stedje synet på musikk som et hurtigvirkende middel. Hun trekker frem at "det er viktig å formidle at kraften i musikken er kompleks, og at den også kan gjøre mennesker sårbare."

Foto: Unsplash