Wikne advarer mot at spesialisering, standardisering og velvillig tilpasning til et helsevesen preget av New Public Management vil kunne føre musikkterapi i psykisk helsevern mot tre fallgruver. Han er opptatt av å bevare fagets egenart.

Innlegget er skrevet med utgangspunkt i diskusjonen om prosedyreutvikling, som startet med rundebordsdiskusjonen ved Polyfonkonferansen i 2024.

(Vegard Wikne, Foto: Jenny Grotmol)

Tveits innlegg er en respons til tidligere argumentasjon om hvorfor prosedyrer ikke ble inkludert i håndboken. Det påpeker behovet for å møte nasjonale krav og lovverk. Tveit kritiserer blant annet tolkningen av ansvar for prosedyrer som noe som er lagt på virksomhetsledelsen, og ikke på musikkterapeuter. Videre oppfordrer han til et nasjonalt arbeid for å etablere et bedre grunnlag for musikkterapeutisk behandling. Dette inkluderer muligheten for å utvikle nasjonalfaglige retningslinjer for musikkterapi.

Illustr.: Andrii Yalanskyi/Adobe Stock

Kaja Elise Enge beskriver prosedyreutvikling for musikkterapi ved kommunale tjenester for barn og unge i Bergen kommune (Barne og familiehjelpen). Rammer for arbeidet fremheves. Hun reflekterer over prosessen rundt prosedyreutvikling som startet i 2020, og kommer til at “det er nyttig med fokus på prosedyrar eller liknande forpliktande praksisbeskrivingar. Samtidig må slike anbefalingar baserast på erfaring.”

Foto: Kaja E. Enge. Privat

Metell, Krüger, Tuastad og Hjørnevik "erkjenner at temaer som psykisk helse og barnevern har fått mer oppmerksomhet enn funksjonsnedsettelser og tilrettelegging". De går videre inn på bakgrunnen for navneomleggingen av et emne ved musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet og diskuterer begrepsbruk, og betydningen av arbeidet med barn og unge.

Navnet på det nye emnet, og et skifte i fokus i utdanningene, var blant annet tema for Kalleberg og Brennskag Nettums kronikk (2024) og i debatten som fulgte.

Maren Metell (Foto Rodolfo Camilo Vieira/UiB), Viggo Kruger (Foto Bjarte Bjørkum/UiB), Lasse Tuastad (Foto UiB), Kjetil Hjørnevik (Foto UiB)

Bjotveit skriver om forholdet mellom den medisinske og den kontekstuelle modellen i sitt innlegg til diskusjonen som Tveit startet med sin kronikk. Bjotveit er representant for psykisk helse i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.

Bjotveit skriver: “Jeg vil trekke frem en side ved arbeidet med prosedyrer jeg mener vi bør være ekstra bevisste på. Nemlig at prosedyrer kan være avslørende for hvordan en profesjon forstår helse og endringsprosesser i terapi.”

Bilde: Alexander Bjotveit. Foto: Lars Kristian Steen.